Prosessen bak rapporten fra FNs klimapanel

0
126
NASA Goddard Photo and Video

NASA Goddard Photo and Video

259 forfattere, 39 land, 54 677 kommentarer; det er mange kokker, og mye arbeid som skal til når en rapport fra FNs klimapanel (IPCC) skal utgis.

Fredag 27. september ble den nyeste klimarapporten fra IPCC offentliggjort. Rapporten slår fast, med 95% sikkerhet, at klimaendringene er menneskeskapte.

Hvordan fungerer prosessen bak å få ut en så omfattende rapport?
Vi spurte Jens Hesselbjerg Christensen, en ledene Dansk klimaforsker, leder av Centre for Regional Change in the Earth System og en av hovedforfatterne bak klimarapporten. Han påpeker at det er en lang prosess fra start til slutt før rapporten offentliggjøres.

Det første som skjer er at et utkast blir skrevet av utvalgte forfattere. Forfatterne er utelukkende faglig personell. Utkastet blir dermed gjennomgått sammen med alle medlemsland i FN som ønsker å delta. Christensen forklarer at det ved den siste paneldebatten var omkring 100 forskjellige delegasjoner til stedet. Mens noen delegasjoner kun var til stede for å observere, hadde andre ulike punkter de ønsket å diskutere nærmere.

Selve rapporten har i etterkant blitt analysert, hyllet og kritisert av mediene og eksperter. I første omgang ble et sammendrag av rapporten offentliggjort. Sammendraget er rettet mot personer som ikke nødvendigvis kan forsknings terminologien, og som enklere kan forstås av vanlige folk. Christensen kommer med et konkret eksempel: «Hvis jeg sier ‘monsun sirkulasjonen svekkes’, vil de fleste si: ‘hva betyr det?’. Det jeg egentlig sier er at monsun vindene svekkes, noe de fleste vil forstå bedre. Det er noe av det som foregår i denne prosessen, å finne de rette ord og utrykk, slik at rapporten kan forstås bedre. Vi prøver å tynne ut det som finnes av faglig jargon, slik at det som blir igjen er relevant og forståelig».

Noe av det IPCC og prosessen rundt rapporten blir kritisert for, er at det foregå en politisering av innholdet. Christensen bekrefter at det er deler av prosessen som kan være mer politiske enn andre, men understreker: «Dokumentet heter Summary for Policy Makers, jeg vil her understreke ‘for’. Det betyr at det er noen til stede som sørger for at det (dokumentet, red.) ikke bare sier det man tror politikerne gjerne vil høre.» Christensen vet hva han snakker om, han er nemlig en av dem som sørger for at sammendraget gjenspeiler mer enn hva politikere vil det skal stå.

Et av stedene i rapporten hvor det kan bli mest politiske diskusjoner under gjennomgåelsen er under tittelen ‘commitments’. Denne delen handler om hva som allerede er gjort, og hva som må bli gjort videre for å forbedre situasjonen. Her kan det være at noen land har ønsker om å utvanne rapporten slik at den ikke kommer med forslag til tiltak som er imot landets interesser. Christensen forteller hvordan dette kan føre til at teksten i rapporten er noe klossete, ettersom den er bygget på kompromisser mellom stater: «Men det skal likevel være faglige argumenter for å fjerne noe fra rapporten, man fjerner ikke et punkt som forteller noe, hvis det faglige som ligger til grunn er som det skal være…» forteller han. Det er også kjent at mange land med en grønn dagsorden trekker rapporten i en grønnere retning, mange av EU-landene er kjent for dette.

Tidligere har rapporter fra IPCC hatt en tendens til å være svært alarmerende. Christensen forklarer at dette ikke lenger er tilfellet ettersom forfatterne ikke lenger kan stå inne for det og vet at det ikke vil bli tatt på alvor i offentligheten. Dette gjør også at rapporten – i Christensens øyne – er blitt noe mer konservativ enn hva som er vanlig i annen klimaforskning.

For å avslutte med en kommentar til den globale diskusjonen om hvordan global oppvarming kan forklares, forklarer Christensen at man slett ikke kan sammenligne fra år til år, ikke engang fra tiår til tiår. «Når det er sagt, så er neste skritt å forklare at det er flere andre steder i klimasystemet, hvor oppvarmingen fortsetter, dette er blant annet i havet.» forteller han og fortsetter: «For å si det på en annen måte, det har skjedd et skift i hvor energien opphopes. Det meste av energien har alltid gått til havet, men nå går enda mer til havet, det er forklaringen på hva som skjer nå, – og det er ikke en motsetning til påstanden om at det generelt sett har blitt varmere.»

Den nye rapporten er kun den første delen av en større rapport som vil utgis av FNs klimapanel i løpet av det neste året. Hele rapporten ventes i oktober 2014, i København.

Les hele IPCC Summary for Policy Makers her: http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5-SPM_Approved27Sep2013.pdf)