Med dagens utvikling vil det ta mer enn 250 år før kvinner og menn mottar lik lønn for likt arbeid. Den 18. September markerer FN for første gang Verdensdagen for Lik Lønn, 25 år etter verdenskonferansen i Beijing hvor medlemsland forpliktet seg til arbeidet for å sikre likestilling i arbeidsmarkedet.
Ingen land har enda oppnådd fullstendig likestilling når det kommer til lønninger, og til tross for for å være foregangsland har utviklingen stagnert i de Nordiske landene.
Lik lønning – i år 2277
Under Verdenskonferansen om Kvinner i Beijing i 1995 ble den historiske Beijing Declaration and Platform for Action vedtatt, og land over hele verden forpliktet seg til å «vedta og håndheve lovgivning for å garantere rettigheter for kvinner og menn til lik lønn for likt arbeid.» I følge en rapport fra Verdens Økonomiske Forum , «Global Gender Gap Report» fra Desember 2019 vil ikke kvinner på verdensbasis oppnå likestilling i lønnssamennheng før 2277.
Det er mer enn to og et halvt århundre, eller mer enn avstanden fra den franske og amerikanske revolusjonen og til idag.
Globalt tjener kvinner $0.77 for hver dollar en mann tjener, og tallene for EU viser også store forskjeller, hvor kvinner får €0.84 for hver hele euro. Ny forskning viser at trenden med stagnering på likestillingsfronten kan bli ytterligere rammet som følge av COVID-19.
Men hva så med verdens mest likestilte land, de Nordiske?
Ifølge rapporten fra WEF er Island rangert som verdens mest likestilte land, etterfulgt av Norge, Finland og Sverige. Danmark rangeres utenfor topp 10, på 14. plass. Dette er det ellevte året Island innehar topprangeringen når det kommer til likestilling mellom kjønn, men Islendingene, som resten av Norden sliter med å oppnå fullstendig likevekt. I 2016 ble Islandske kvinner i gjennomsnitt betalt 18% mindre enn menn, mens det europeiske gjennomsnittet var på 16.2%.
Sammen for Likestilling i lønnsoppgjøret
Verdensdagen for Lik Lønn den 18. September kaster lys over pågående tiltak og initiativ myntet på å sikre at kvinner ikke blir diskriminert på lønn utelukkende basert på sitt kjønn.
Generalsekretæren i FN António Guterres understreker at Verdensdagen for Lik Lønn representerer en viktig mulighet til å adressere de samfunnsmekanismene som forhindrer likhet blant kjønn.
«Vi må stille spørsmål ved hvorfor kvinner blir tildelt lavt-lønnede yrker, hvorfor kvinnedominerte sektorer har lave lønninger, hvorfor så mange kvinner kun er deltidsansatt, hvorfor kvinner opplever lønnskutt i forbindelse med familieforpliktelser, og hvorfor kvinner i høyt-lønnede yrker når et blokkerende tak på sine karrierer,» uttalte Guterres i en tale hvor han legger til at «Lik Lønn er ikke bare nødvendig for kvinner, men for verdens verdighet og rettferdighet for alle.»
Like lønninger er et viktig element i FNs arbeid mot kjønnsdiskriminering, og står helt sentralt i bærekraftsmålene.
Under markeringen av Verdensdagen for Lik Lønn vil den internasjonale koalisjonen for likelønn være vertskap for en digital global konferanse som har som formål å motivere arbeidsmarked, beslutningstakere og samfunnsdeltakere til å innføre nødvendige tiltak for å oppnå likelønn.
Den nordiske veien til Beijing-målene
Det Nordiske Ministerrådet publiserte en rapport i forbindelse med evalueringen av Beijing+25. Rapporten understreker at landenes investeringer i kjønnslikestilling i arbeidsmarkedet, subsidiering av barnehageplasser og gode permisjonsordninger for foreldre har vært gode bidragsytere til å minske lønnsforskjellene.
Videre, har Island vedtatt en lov om lik lønn som forplikter bedrifter til å møte likelønnsstandarder, Sverige har innførte en handlingsplan for inntektslikhet, og Norge har implementert et poengsystem som skal motvirke kjønnssegregering i ulike sektorer. Felles for de Nordiske landene er gode permisjonsordninger for nybakte fedre, et viktig aspekt i kampen om lik lønn for likt arbeid.
Til tross for dette er kvinner og menn fortsatt ikke likestilt når det kommer til inntjening, og utviklingen er altfor treg.
Oppnåelsen av likestilling er ikke lett, og ifølge Verdens Arbeids Organisasjon (ILO) fungerer de etablerte kjønnsforskjellene som en barriere for politisk handling, da meningene rundt forskjellene er splittet, heller enn å være en drivende kraft for forandring. I høyinntektsland som de Nordiske er de resterende lønnsforskjellen et produkt av faktorer som ikke lett kan tilskrives for eksempel forskjeller i utdanning. Den siste skansen mot likestilling skyldes dermed mer dyptliggende samfunnsstrukturer, som ikke er like lett å oppdage.
Vi vil ikke klare å forandre denne systematiske urettferdigheten over natten, men arbeidet for lik lønn kan økes betraktelig. På Verdensdagen for Lik Lønn er alle samfunnsaktører invitert til å komme med konstruktive innspill som gjør kampen mot kjønnsdiskriminering lettere.
Bli med på kampanjen på sosiale medier med emneknaggen #EqualPayDay
