Ørkenspredning utgjør en av vår tids største miljøutfordringer. Det er et globalt problem som har alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold, økologisk sikkerhet, fattigdomsbekjempelse, sosial og økonomisk stabilitet og bærekraftig utvikling i hele verden.
Ørkenspredning skjer når forskjellige landdegraderingsprosesser inntreffer, og innvirker på store, tørre områder. Viktige faktorer for ørkenspredning inkluderer diverse menneskelige aktiviteter, som for eksempel overbeiting, overdyrking, avskoging og ukorrekte vanningsmetoder, og klimaendringer. Det forventes blant annet at tørke, flom og andre former for ekstremvær – som fremskynder landdegradering – kommer til å bli mer utbredte og alvorlige i fremtiden som følge av globale klimaendringer.
For en milliard mennesker som bor i tørrlandsområder rundt omkring i verden er det ytterst viktig å stanse denne utviklingen, noe som prioriteres i forbindelse med Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke den 17. juni. Budskapet til årets kampanje er nemlig «ikke la vår fremtid tørke ut», og FN oppfordrer alle til å iverksette tiltak for å fremme beredskap og motstandsdyktighet når det gjelder vannmangel, ørkenspredning og tørke. I hans uttalelse for å markere verdensdagen fremhevde FNs generalsekretær Ban Ki-moon at dette er et globalt problem: «de sosiale, politiske og økonomiske kostnadene av tørke strekker seg fra Usbekistan til Brasil, fra Sahel til Australia».
FNs konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning (UNCCD), som ble etablert i 1994, er den eneste juridisk bindende internasjonale avtalen som knytter miljø og utvikling til bærekraftig naturbruk. Landene som har underskrevet konvensjonen samarbeider for å opprettholde og gjenopprette land- og jordproduktivitet, samt redusere konsekvensene av tørke i tørre områder. Det koster langt mindre å sikre at samfunn er motstandsdyktige før katastrofer enn det gjør å håndtere konsekvensene i etterkant, påpekte UNCCDs administrerende sekretær Luc Gnacadja. «Det er vanskelig å avverge tørke, men konsekvensene kan reduseres», sa Ban. «Tørke treffer sjeldent innenfor landegrenser og krever derfor en kollektiv respons».
