I år, 2025, markerer 30 år siden folkemordet i Srebrenica. FN markerer dagen 11. juni som den internasjonale dagen for refleksjon i minne av folkemordet i Srebrenica i 1995. Denne dagen skal ære de mer enn 8000 tapte livene, og det Bosniske samfunnet som ble fordrevet under Bosnia-krigen.
I juli 1995, i løpet av de siste årene av Bosnia-krigen, tok den Serbiske hæren kontroll over Srebrenica. En liten by som FN hadde erklært et «trygt område» som en del av Sikkerhetsrådets resolusjon 819. Til tross for tilstedeværelsen av nederlandske fredsbevarere ble byen totalt overkjørt av den Serbiske hæren. I løpet av de påfølgende dagene ble tusenvis av bosniske menn og gutter skilt fra familiene sine, henrettet og gravlagt i massegraver.
Samtidig ble omtrent 25 000 kvinner, barn og eldre mennesker tvangsdeportert. Landskapet i Srebrenica ble ikke bare et sted for menneskelig tragedie, men også for varig traume. Disse grusomhetene har siden blitt juridisk anerkjent som folkemord av både Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY).
Minnet lever fortsatt
De som overlevde Srebrenica sliter fortsatt med psykiske plager fra 1995. Munira Subašić, president for Mødrene i Srebrenica og Žepa, mistet sønnen sin sammen med 21 andre familiemedlemmer. Under FNs markering av denne dagen stod hun framfor FNs generalforsamling sammen med FNs generalsekretær. «Når du dreper en mors barn, har du drept en del av henne,» talte hun. Hun oppfordret verden til å ikke glemme slike hendelser, og skape rettferdighet for alle.
Yngre generasjoner bærer også vekten av fortiden. Mirela Osmanović, født etter folkemordet, mistet to brødre. «Foreldrene mine forbød seg selv enhver glede», delte hun, «Som om hvert smil ville vært et svik, som om lykke betydde å glemme.»
I 1995 leser en regjeringssoldat opp navnene på de som har blitt bekreftet i live fra den falne byen Srebrenica. Foto: UNICEF
Farene ved å glemme Srebrenica
FN-tjenestemenn har uttrykt en vedvarende bekymring over forsøkene på å benekte folkemordet i Srebrenica og glorifisere de som er dømt for krigsforbrytelser. Å lære av fortiden, advarer de, er avgjørende. FNs generalsekretær António Guterres advarte om at de samme farlige ideologiene, som oppfordrer til hat, splittelse og dehumanisering, førte til folkemordet. Disse ideologiene dukker stadig opp igjen i dag.
Han oppfordret det internasjonale samfunnet til å konfrontere fornektelse, splittelse og hat, og understreket at erindring og utdanning er viktige verktøy for å forhindre at historien gjentar seg. «Bare ved å anerkjenne lidelsen til alle ofre kan vi bygge gjensidig forståelse, tillit og varig fred», uttalte António Guterres.