FNs menneskerettighetssjef Volker Türk har advart om at sivile i El Fasher i Sudan står overfor umiddelbar risiko for omfattende overgrep, ettersom kampene tilspisser seg rundt den regionale hovedstaden i Nord-Darfur, som har vært beleiret i over 500 dager av paramilitære styrker kjent som Rapid Support Forces (RSF).
«El Fasher står på kanten av en enda større katastrofe hvis ikke akutte tiltak iverksettes for å løsne det væpnede grepet om byen og beskytte sivile,» sa han.
Mellom 19. og 29. september ble minst 91 sivile drept i artilleriangrep, droneangrep og bakkeoperasjoner. Angrepene har vært rettet mot sivil infrastruktur, noe som gir bekymring for at målet kan være tvungen forflytning, blant annet fra Abu Shouk-leiren for internt fordrevne personer.
19. september drepte et droneangrep på en moské minst 67 sivile, mens to angrep traff et marked i Daraja Oula forrige uke. 30. september viste troverdige rapporter at 23 sivile ble drept da et felleskjøkken i Abu Shouk-nabolaget ble truffet av granater.
Folk burde få lov til å dra
Türk understreket at sivile som fortsatt oppholder seg i El Fasher – inkludert eldre, personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke – må beskyttes.
«Sikker og frivillig evakuering av sivile må sikres ut av El Fasher, samt under deres ferd langs viktige utgangsruter og ved kontrollposter som holdes av ulike væpnede aktører,» sa han, med henvisning til vedvarende rapporter om henrettelser, tortur, bortføringer og plyndring.
Han advarte om risiko for etnisk motiverte overgrep, tilsvarende de som ble rapportert under RSFs offensiv mot Zamzam-leiren i april, da seksuell vold ble rettet mot Zaghawa-kvinner og jenter. Han etterlyste også «umiddelbar og uhindret tilgang» for humanitær hjelp, ettersom innbyggerne står overfor minkende forsyninger av mat, vann og helsetjenester.
Hvem kjemper?
Den pågående borgerkrigen i Sudan (som startet i april 2023) er først og fremst en maktkamp mellom to militære fraksjoner som tidligere var allierte. På den ene siden står de sudanske væpnede styrkene (SAF), ledet av general Abdel Fattah al-Burhan, landets de facto statsoverhode. På den andre siden står Rapid Support Forces (RSF), en mektig paramilitær gruppe ledet av Mohamed Hamdan Dagalo (Hemedti).
Sudan var i flere tiår styrt av Omar al-Bashir. RSF vokste ut av Janjaweed-militsene, som ble identifisert som et sentralt instrument for overgrep da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre mot al-Bashir og andre høytstående tjenestemenn for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Darfur. Da Bashir ble styrtet i 2019 etter folkelige protester, samarbeidet både SAF og RSF om å fjerne ham, men begge ønsket å dominere det politiske landskapet etter Bashir. Sivile ledere delte kortvarig makten med militæret, men i oktober 2021 gjennomførte Burhan og Hemedti et kupp som skjøv sivile til side.
Integrasjonen av RSF i hæren ble deretter et sentralt konfliktpunkt, og da forhandlingene om dette brøt sammen, mobiliserte begge parter styrker i hovedstaden Khartoum, og kamphandlinger brøt ut i april 2023.
Hva gjør FN i Sudan?
FN og dets organer responderer på en svært omfattende krise: millioner av internt fordrevne og flyktninger over grenser, utbredt sult, hungersnød i enkelte områder og ødelagt infrastruktur.
Hjelpeinnsatsen inkluderer levering av mat, rent vann, medisinsk behandling, husly og andre grunnleggende tjenester til mennesker rammet av konflikten. FN dokumenterer og fordømmer menneskerettighetsbrudd, inkludert angrep på sivile, forflytning, seksuell og kjønnsbasert vold.
I tillegg har FN utsendinger og spesialrepresentanter som arbeider for å finne politiske løsninger på konflikten. FNs sikkerhetsråd har forlenget sanksjoner (frysning av eiendeler, våpenembargoer, reiserestriksjoner) rettet mot de som er ansvarlige for vold og hindring av humanitær tilgang.