Ukrainas deporterte barn

Krigen i Ukraina har en ødeleggende påvirkning på landets 7,5 millioner barn. Etter hvert som krigen i Ukraina fortsetter, forverres de humanitære forholdene for barn i landet, sier UNICEF. UNRIC har intervjuet Thórdís Kolbrún Reykfjord Gylfadóttir, Europarådets generalsekretær sin spesialutsending, om situasjonen for barna i Ukraina.

Ifølge data fra Ukrainas utenriksdepartement har minst 20 000 ukrainske barn blitt deportert til Russland eller russiskkontrollerte områder siden 2022, og så langt har Ukraina klart å få tilbake litt over 1 850 av dem.

• Dette er en avgjørende del av enhver fredsforhandling, påpeker Gylfadóttir. Menneskene som går gjennom dette er helt vanlige mennesker. Ifølge vitner blir barna fjernet fra det ukrainske samfunnet, nektet å snakke språket sitt, og den russiske føderasjonen forteller dem at det ikke finnes noen fremtid der de kom fra.

Per oktober 2024 bor omtrent 1,6 millioner ukrainske barn i alderen 0 til 18 år i områder som i hovedsak kontrolleres av Russland. Nesten én av fem skolebarn tar også utdannelsen sin i disse områdene, ifølge en ny rapport. Arbeidet med å spore og bringe disse barna tilbake pågår.

Å skape bevissthet

De fleste av de deporterte barna befinner seg fortsatt i Russland eller i territoriene som er okkupert av Russland: i noen tilfeller har de blitt tvangsadoptert, fått nye navn og blitt fratatt sin identitet. Rapporten (The Russian Federation’s Policy on the Eradication of Children’s Identity in the Temporarily Occupied Territories of Ukraine: 2024 Overview) konkluderer med at «Russland driver et potensielt enestående system for storskala omskolering, militær trening og internatfasiliteter som kan holde titusenvis av ukrainske barn over lengre tid.»

• Omfanget av dette har vi ikke sett i vår del av verden siden andre verdenskrig, sier Thórdís Kolbrún Reykfjord Gylfadóttir. Det er svært urovekkende.

Thórdís Gylfadóttir, fra Reykjavik på Island, er spesialutsending for Europarådets generalsekretær om situasjonen for ukrainske barn siden februar 2025. Hun er jurist og har vært medlem av Islands parlament siden 2016. Blant andre stillinger har hun nylig vært utenriksminister frem til 2024. Å skape bevissthet om situasjonen for de deporterte ukrainske barna er en stor del av Gylfadóttirs mandat. Tidligere i år besøkte hun Ukraina og håper å dra tilbake neste år for å samle nye fakta.

• Samtidig som man så soldater og bygninger som var bombet, så man barn på vei til skolen med ryggsekken på, og små blomsterbutikker med lys inne og åpent for kunder. Det var en sterk påminnelse om at livet går videre for den ukrainske nasjonen, og deres kampvilje er tydelig; de vil ikke overgi seg, men kjempe for friheten sin, sier Gylfadóttir om besøket i Ukraina.

Verdier under angrep

Hun påpeker at arbeidet hennes ikke bare inkluderer barn innenfor Ukrainas grenser, men også barn som bor i naboland og andre europeiske land. Når disse tvangsflyttede barna en dag, forhåpentligvis, vender tilbake, vil det få konsekvenser i et enestående omfang, og det vil kreve betydelig innsats å bringe dem tilbake til et normalt liv.

• Det må finnes en sterk infrastruktur, økonomisk støtte og økt kapasitet i Ukraina for å integrere disse barna når de kommer tilbake, påpeker Gylfadóttir. Nå har vi hatt ett, to eller syv barn om gangen, men hva når det blir tusenvis av dem? Der barna er nå, er de forbudt å snakke ukrainsk, noen blir indoktrinert og får i praksis beskjed om at ingen venter på dem.

Da Gylfadóttir ble tilbudt stillingen som spesialutsending, nølte hun ikke. Det føltes som en fortsettelse av hennes tidligere arbeid, å beskytte og tale for grunnleggende verdier som nå er under angrep. De tvangedeporterte barna er i alle aldre, fra spedbarn til eldre gutter som blir skolert inn til det russiske militærsystemet.

• Der disse barna er nå, er de forbudt å snakke ukrainsk, noen blir indoktrinert og får i praksis beskjed om at ingen venter på dem.

Gylfadóttir forklarer at parallelt med bortføringen av barna, har Russland gjort adopsjonsprosesser enklere, samt lettet på regler om navnebytte og sletting av identitet.

Hun understreker at Europa må stå sammen med Ukraina i kampen.

• Det er merkelig hvordan historien stadig gjentar seg. Vi kan ikke ta friheten vår for gitt. Europa må med besluttsomhet, selvtillit og ære vise at vi kan være deres allierte når de beskytter det som er deres – og vår – frihet.

Grunnleggende galt å stjele barn

Den fullskala invasjonen av Ukraina går inn i sitt femte år i 2026. Den 17. mars 2023 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova, Russlands presidentkommissær for barns rettigheter. De er anklaget for «krigsforbrytelsen ulovlig deportasjon av befolkning (barn) og ulovlig overføring av befolkning (barn) fra okkuperte områder av Ukraina til den russiske føderasjon».

• Få ting er svart-hvitt i politikk, men dette kommer ganske nær, sier Thórdís Kolbrún Reykfjord Gylfadóttir. Verden må få høre om dette og hvor fundamentalt galt det er å stjele barn. For den siviliserte verden er det vår plikt – og i vår interesse – å hjelpe dem.

Siden starten av den fullskala invasjonen i februar 2022 har krigen i Ukraina forårsaket en av de største flyktningkrisene globalt. Per april 2025 er 6,35 millioner ukrainske flyktninger registrert over hele Europa, med estimert globalt antall fordrevne nærmere 6,8–6,9 millioner. Folk, hovedsakelig kvinner og barn, har flyktet fra Ukraina til naboland – først og fremst Polen, men også til Ungarn, Moldova, Romania og Slovakia.

FNs resolusjon krever at Russland returnerer ukrainske barn

Onsdag 3. desember krevde FNs generalforsamling med bredt flertall at Russland umiddelbart og uten betingelser returnerer alle ukrainske barn som er blitt tvangsflyttet eller deportert siden krigens start.

Utkastet til resolusjon under den ekstraordinære spesialsesjonen ble godkjent med 91 stemmer for, 12 imot og 57 avholdende, og oversteg dermed to tredjedels flertall av tilstedeværende og stemmeberettigede medlemmer.

Resolusjonen uttrykker dyp bekymring over skjebnen til ukrainske barn som har blitt skilt fra familiene sine siden 2014 – da Moskva annekterte Krim – inkludert de som ble flyttet innenfor okkupert ukrainsk territorium og de som ble deportert til Russland.

Den beskriver disse handlingene som brudd på Genève-konvensjonene, som forbyr tvungen overføring eller deportasjon av beskyttede personer fra okkupert territorium.

Les mer her.