FNs verdensdag for psykisk helse er en kraftfull påminnelse om at det ikke finnes noe helse uten psykisk helse. Med andre ord henger vår fysiske helse uunngåelige sammen med vår psykiske helse.
I år fokuserer kampanjen for verdensdagen for mental helse på det umiddelbare behovet for å ta vare på og styrke den psykiske helsen og psykologiske behov hos personer som er berørt av humanitære kriser.
Kriser som for eksempel naturkatastrofer, konflikt og helserelaterte nødsituasjoner knyttet til befolkningens helse, er situasjoner som skaper emosjonelt stress og psykisk lidelse. En av fem personer opplever en forverring i sin mentale helsetilstand under slike kriser. Å styrke menneskers mentale velvære i slike situasjoner er ikke bare viktig- det redder også liv, gir mennesker den styrken som trengs for å mestre livet, gir rom til forbedring og en mulighet til å bygge seg opp igjen-ikke bare som enkeltpersoner, men også som fellesskap.
Det er derfor det er essensielt for alle, inkludert representanter for myndighetene, helse-og fagarbeidere, skoleansatte og samfunnsgrupper å stå sammen. Ved å jobbe sammen, kan vi sørge for at de mest sårbare i vårt samfunn har tilgang til den hjelpen de trenger, mens vi beskytter velværen til alle sammen.
Hva er mental helse?
Psykisk helse er en tilstand av mental velvære som gjør det mulig for oss alle å håndtere livets ulike hverdager, realisere våre evner, og lære og jobbe godt mens vi bidrar til samfunnets vell. Mental helse er en grunnleggende menneskerettighet.
Psykisk helse, også kalt mental helse, refererer ikke til en kontinuerlig tilstand av «frisk» eller «syk» men er heller en dynamisk tilstand som varierer over tid.
På hvilket som helst tidspunkt kan ett sett av varierende faktorer- som individuelle, familiære eller samfunnsmessige forhold- forverre eller forbedre vår mentale helse i ulik grad.
Selv om de fleste mennesker er robuste, har personer som utsettes for ugunstige forhold større risiko for å utvikle psykiske lidelser, som inkluderer både psykiske sykdommer, psykososiale funksjonsnedsettelser og andre tilstander knyttet til betydelig stress, nedsatt funksjonsevne eller selvskaderisiko.
Mange psykiske lidelser kan behandles effektivt og relativt rimelig, men helsesystemer er ofte underbemannet og behandlingsgapene er store globalt.
Verdens Helseorganisasjons arbeid med å fremme mental helse
Totalt lever over en milliard mennesker med en mental lidelse. Likevel får 85% av menneskene med en mental lidelse ingen behandling.
Verdens helseorganisasjons (WHO) Spesielle Initiativ for Mental Helse (SIMH) forsøker å adressere dette tilbud-og-behandlingsgapet i ti av WHOs seks Regioner- Argentina, Bangladesh, Kambodsja, Ghana, Jordan, Nepal, Paraguay, Filipinene, Ukraina og Zimbabwe. Med dette initiativet fikk 72.3 millioner flere mennesker ved utgangen av 2024 tilgang til nye servicetilbud på lokalt nivå. Disse landene har vært på WHOs prioriteringsliste i fem år. Du kan lese mer om progresjonen i WHOs arbeid i hvert av landene her.
I tillegg fremmer Verdens Helseorganisasjon mental helse ved å vektlegge en menneskerettighetsbasert tilnærming når lovverk for mental helse skal utformes. Særlig vektlegges FNs Konvensjon om Rettighetene til Personer med Funksjonshemminger (CRPD).
Den menneskerettighetsbaserte tilnærmingen for å styrke og fremme mental helse i krise-utsatte områder er bare en av mange metoder WHO bruker for å fremme mental helse i humanitære kriser. Du kan lese om hvert tiltak og tilnærming her.
Verdens Helseorganisasjons Omfattende Handlingsplan for Mental Helse 2013-2030
I mai 2013 møttes helseministere fra 194 Medlemsland i anledning den 66. Generalforsamlingen for Verdens Helseorganisasjon og vedtok WHOs omfattende Handlingsplan for Mental Helse 2013-2030. Den omfattende planen skal sikre at mental helse blir verdsatt, fremmet og beskyttet, og at utviklingen av mentale forstyrrelser forhindres, samt at personer preget av mentale utfordringer skal få utøve sine menneskerettigheter fult ut mens de får full tilgang til hjelp og passende og tilstrekkelig sosial omsorg.
Planen har som mål å 1) styrke effektivt lederskap og styring for mental helse, 2) gi omfattende, integrert og responderende mental helse-og sosialt omsorgstilbud i samfunnsbaserte omstendigheter, 3) implementere strategier for å fremme mental helse og forhindre forverrelse av personers mentale helse og 4) styrke informasjonssystemer, bevis og forskning om mental helse.
Norge i WHO
Norge har siden WHOs opprettelse i 1948 vært aktivt engasjert. Fra 2024 til 2027 er Norge medlem av Verdens helseorganisasjons styre.
For styreperioden har Norge tre hovedprioriteringer. Den første setter søkelys på Godt styresett. Her vil Norge jobbe for at medlemslandene og sekretariatet styrer WHO på en bedre måte ved å bidra til mer bærekraftig finansiering av organisasjonen, og mer effektivt og etterrettelig styresett. Norge skal i perioden 2025-2028 støtte organisasjonen med én milliard kroner.
Den andre prioriteringen retter seg mot å oppnå universell helsedekning. Universell helsedekning skal sikre rettferdig tilgang til essensielle helsetjenester for alle- uten høy grad av egenbetaling. Det rettes særlig oppmerksomhet mot å bygge robuste primærhelsetjenester som tåler klima-og miljøendringer.
Det siste målet handler om Bedre Beredskap og Respons for Helse-og Humanitære kriser. Norge vil bidra til å styrke global innsats for å forebygge og motvirke utbrudd av infeksjonssykdommer med alvorlige folkehelseimplikasjoner (inkludert pandemier), og sikre tilgang til essensielle helsetjenester i humanitære kriser.
Les mer om Norges prioriteringer her.
Hva kan du gjøre for å styrke din psykiske beredskap?
Verdensdagen for psykisk helse har utarbeidet en sjekkliste som kan være til hjelp for å styrke ens psykiske beredskap.
- Ta kontroll på tankekjøret. Når du kjenner at du krisemaksimerer-endre kurs ved å skifte stue eller dra et annet sted, ta en telefon til noen du stoler på eller gjør noe praktisk.
- Hold på minst én rutine. Frokost, dusj, leggetider. Rutiner i hverdagen gir deg fotfeste når alt annet vakler.
- Oppsøk andre. Du trenger ikke å føle deg sosial for å være sosial. Ved å møte opp viser du at du er der og at du ikke vil stå alene.
- Hold kroppen aktiv. Beveg kroppen-gå en runde rundt nabolaget eller ta noen knebøy. Å bevege kroppen hjelper hodet og humøret- all bevegelse teller.
- Gi hodet et avbrekk. Legg bort telefonen og ta ti minutter uten å gjøre noe som helst. Det kan utgjøre en stor forskjell.
- Bruk tiden på det som holder deg gående. Hva gir deg energi og motivasjon? Jobb, hobby, frivillighet- du vet hva som gir mest mening for deg.
- Si nei i tide. Sett grenser for deg selv. Tør å avlyse og bruk kreftene dine klokt. Det er ikke latskap- det er beredskap.
- Snakk med noen om det som plager deg før det blir krise. Øv deg på å være ærlig om hvordan du har det. Du trenger ikke å ha alle ordene med en gang.
- Le litt-hver dag. Se noe morsomt, del et klipp eller le av et felles minne. Latter kan løsne trykket i kroppen og gi lettelse, selv når alt føles tungt.
- Bruk erfaringene dine om det som har hjulpet deg før til å hjelpe deg nå. Du har stått i stormer før. Hva hjalp deg da? Bruk egne erfaringer-de er ditt viktigste verktøy.
Meld deg på WHOs webinar for å markere Verdensdagen for mental helse her.