Mot et bakteppe av geopolitiske spenninger og økende ulikhet vedtok verdensledere i dag, under det andre Verdenstoppmøte for sosial utvikling, Den politiske Doha-erklæringen – et tydelig signal om fornyet globalt engasjement for å bygge mer rettferdige og inkluderende samfunn.
Vedtaket av erklæringen markerer et felles løfte fra regjeringer om å bekjempe fattigdom, skape anstendige jobber, fremme likestilling og beskytte menneskerettighetene – og understreker at sosial utvikling ikke bare er en moralsk forpliktelse, men også en forutsetning for fred, stabilitet og bærekraftig vekst.
– Ekte utvikling handler ikke om velstand for de få, sa FNs generalsekretær António Guterres på åpningspresskonferansen. Det handler om muligheter for de mange – forankret i sosial rettferdighet, full sysselsetting og menneskelig verdighet.
4.–6. november 2025. FN-foto/Eskinder Debebe
Han kalte den politiske Doha-erklæringen et løft for utvikling og en plan for folket, og pekte på behovet for rask handling på fire sentrale områder:
- Akselerere arbeidet med å utrydde fattigdom og ulikhet gjennom sterkere sosiale systemer,
- Skape anstendige jobber gjennom kompetanse, inkludering og like muligheter,
- Frigjøre finansiering til utviklingsland gjennom reform av globale systemer og lettelse av gjeldsbyrden,
- Sørge for at ingen blir stående igjen – ved å styrke dem som er mest utsatt for utestenging.
Møtet samler mer enn 40 stats- og regjeringssjefer, 170 representanter på ministernivå, ledere for internasjonale organisasjoner, ungdom, sivilsamfunn og delegater fra hele verden. Over 14 000 deltakere er samlet for å fremme inkluderende sosial utvikling og bekrefte løftet om at ingen skal utelates.
Tretti år etter den banebrytende København-erklæringen fra 1995 – vedtatt under det første Verdensmøtet for sosial utvikling – har det globale bildet for sosial utvikling endret seg dramatisk, påvirket av klimaendringer, pandemier, migrasjon og den raske digitale transformasjonen drevet av kunstig intelligens.
Den politiske Doha-erklæringen fornyer og utvider forpliktelsene fra 1995 for å møte dagens komplekse utfordringer, og styrker innsatsen innen de tre sammenkoblede pilarene: utryddelse av fattigdom, anstendig arbeid og sosial inkludering. Den oppfordrer til universell, kjønnsresponsiv sosial beskyttelse og rettferdig tilgang til helse og utdanning, samtidig som den understreker behovet for å bekjempe desinformasjon og hatprat som truer demokratiske verdier.
Erklæringen fremhever også betydningen av en trygg og inkluderende digital transformasjon, og sikrer at ungdom, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og andre marginaliserte grupper får reell innflytelse i utformingen av politikk som påvirker livene deres.