Verdens helseorganisasjon (WHO) ber både forskere og journalister om å være forsiktige med å spre udokumenterte påstander om at tobakk eller nikotin kan redusere risikoen for COVID-19.
– Foreløpig har vi ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si at tobakk og nikotin kan bidra positivt i forebyggingen eller behandlingen av COVID-19, sier WHO i en uttalelse.
WHO påpeker samtidig at tobakk forårsaker 8 millioner dødsfall globalt hvert år. Mer enn 7 millioner av disse dødsfallene skyldes direkte tobakksbruk, mens de 1,2 millioner dødsfallene skyldes passiv røyking.
Samtidig finnes det en sammenheng mellom tobakksbruk og alvorlige luftveissykdommer, og røykere har også en økt sjanse for å bli rammet av luftveisinfeksjoner. Ifølge studiene utført av folkehelseeksperter som WHO samlet 29. april 2020, står røykere i større fare enn ikke-røykere for å bli rammet av den alvorligste varianten av koronaviruset.
COVID-19 er en sykdom som først og fremst angriper lungene. Røyking svekker lungefunksjonen og gjør det vanskeligere for kroppen å bekjempe koronavirus og andre sykdommer. Tobakk er også en viktig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveisinfeksjoner og diabetes. Personer som lider av disse helseproblemene står i større fare for å utvikle alvorlig sykdom om de blir rammet av COVID-19. Den tilgjengelige forskningen antyder at røykere har høyere risiko for å utvikle alvorlig koronasykdom og står i større fare for å dø av koronaviruset sammenlignet med ikke-røykere.
– WHO evaluerer kontinuerlig nye forskningsresultater, inkludert forskning som undersøker sammenhengen mellom tobakksbruk, nikotinbruk og COVID-19, sier WHO.
Videre anbefaler WHO røykere om umiddelbart å ta i bruk velprøvde metoder for røykeslutt som for eksempel avgiftsfrie hjelpelinjer, digitale hjelpeprogrammer og nikotinerstatninger som er laget for å hjelpe røykere med å slutte.
20 minutter etter at en røyker har sluttet å bruke tobakk vil han eller hun oppleve forhøyet hjertefrekvens og blodtrykksfall. Etter 12 timer vil karbonmonoksidnivået i blodomløpet synke til normalt. I løpet av 2-12 uker vil røykere oppleve en forbedret blodsirkulasjon og økt lungefunksjon. Etter 1-9 måneder vil hoste og kortpustethet avta.
WHO understreker videre hvor viktig etisk godkjent og systematisk forskning av høy kvalitet er for å fremme både individuell og kollektiv helse. Organisasjonen påpeker videre at spredning av udokumenterte behandlingskurer kan påvirke helsen negativt.
