22. juli 2011: Da terroren rammet Norge

Dagen 77 uskyldige mennesker fikk livene sine revet bort står fortsatt sterkt i minne hos nordmenn. Angrepet på AUF sin sommerleir på Utøya ble rammet hardest. 69 unge mennesker ble ofre for en brutalitet vi ikke har sett maken til i fredstid. Hendelsen skjedde kun få timer etter terrorbombingen i Regjeringskvartalet, der åtte mennesker mistet livet.

«En samfunnsoppgave som står igjen etter 22. juli er å ta det politiske oppgjøret om hva som skaper høyreekstreme holdninger i Norge,» uttaler Mansoor Hussain, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti.

Den skjebnesvangre ettermiddagen i juli

Hussain var tolv år gammel, og hans pakistanske familie var på besøk for å feire fetteren sitt bryllup. Gjennom den åpne terrassedøren lød noe som lignet en gasseksplosjon.

«Jeg hadde hørt om terrorangrep i Pakistan og andre land i Midtøsten, men Norge skulle jo være trygt,» sier han.

Så kom nyheten om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. «Situasjonen var naturligvis uoversiktlig, og jeg husker i en kort periode lå tallet på over 100 drepte,» forteller han.

Massakren på Utøya kostet 69 mennesker livet – 33 av dem under 18 år. Knappe to timer før hadde gjerningsmannen utført et bombeangrep på Regjeringskvartalet i Oslo som drepte åtte personer.

Hussain minnes rosemarkeringen utenfor Oslo domkirke 25. juli 2011. Markeringen ble et viktig vendepunkt i tragedien, og skapte et nytt og sterkt samhold. Denne solidariteten gjenopplevde Hussain første gang AUF var tilbake på Utøya i 2015. I perioden 2013-2014 ble Gulsrud ved Tyrifjorden benyttet som leirsted for AUF.

«AUF bestemte seg tidlig for at vi skulle ta tilbake Utøya. Vanligvis er det 600-700 ungdommer med på sommerleiren, men i 2015 husker jeg vi var opp mot 1000 stykker,» forteller han.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF)

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ble dannet i 1927. Med over 14 000 medlemmer er AUF Norges største partipolitiske ungdomsorganisasjon. I hele landet har AUF tillitsvalgte, aktive medlemmer, styrer og lokallag. Astrid Willa Eide Hoem ble valgt til leder av AUF i oktober 2020.

Mansoor Hussain vokste opp på Alna og Godlia og startet sin politiske karriere som 13-åring da han meldte seg inn i AUF. «Å være medlem av et ungdomsparti er først og fremst veldig sosialt og hyggelig. I tillegg opplevde jeg AUF som et sted hvor jeg ble hørt og tatt seriøst om de sakene jeg brydde meg om,» forteller han.

Moderpartiet til AUF, Arbeiderpartiet (Ap), ble grunnlagt i 1887. Som partiet med flest antall medlemmer og høyest oppslutning ved Stortingsvalget i 2017, regnes Ap som det største partiet i Norge. Det sosialdemokratiske partiet har tett samarbeid med Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Gjennom sitt engasjement og arbeid i AUF fant Hussain Aps ideologi og verdier svært appellerende. «Hele den historiske kampen arbeiderbevegelsen har tatt i Norge og internasjonalt for å sikre arbeidernes rettigheter har vært helt nødvendig,» sier han.

22-åringen gikk av som leder av AUF Oslo i oktober 2020. Før dette var han leder for et lokallag i to år, og ble etterfølgende valgt inn i fylkesstyret i Oslo, der han satt i fem år. Hussain har i tillegg sittet i landsstyret til AUF i fire år. Som nest yngste politiker i bystyret er han i dag bystyrerepresentant i kultur- og utdanningsutvalget.

Rapporten til 22. juli-utvalget

Høsten 2019 vedtok AUFs sentralstyre å sette i gang et prosjekt som skulle se på hvordan organisasjonen kan ivareta arven etter 22. juli 2011. Hussain, sammen med ni andre AUF-ere, satt i gang med å utforme tiltak og jobbet iherdig med å få rapporten klar før 10-årsmarkeringen.

«Vi ønsket at rapporten skal være en del av grunnlaget for diskusjonene som kommer nå i forbindelse med 10-årsmarkeringen, men også for hvordan man ser de neste årene,» sier han.

I dag består AUF sitt sentralstyre av fjorten unge politikere, der tre av dem opplevde Utøya-angrepet.

«Vi så også nærmere på hvordan det har vært å komme inn i AUF i etterkant av 22. juli og hvordan de som ikke opplevde angrepet kan forvalte arven videre når man kanskje ikke har noen overlevende igjen som er aktive i AUF», forteller Hussain.

Utvalget utførte også flere medlemsundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner i AUF.

«Et av funnene våre var at AUF har endt opp med å ta et ganske stort ansvar med å bære

historien og sette dagsorden. Denne dualiteten med å være offer og forkjemper samtidig har vært ganske vanskelig å håndtere. Gitt disse forutsetningene, så har AUF gjort sitt beste,» forteller han.

Hussain snakker også om at det har vært en berøringsangst rundt 22. juli-tematikken. «Jeg tror det handler om at man har så stor respekt for de overlevende og pårørende. Da forblir det et tungt tema som man ikke tør å snakke om».

Hussain forteller at AUF gikk aktivt inn for å utdanne sine egne tillitsvalgte om hendelsen, og at han selv har fått svar på alle spørsmål han har stilt de overlevende. Viktigheten av hvordan politikere ordlegger seg i forbindelse med rasisme har også blitt nøye diskutert i AUF.

«Vi skal ikke lage grobunn for ekstremisme i Norge så da må vi passe på hvordan vi ordlegger oss, hva vi setter søkelys på og hvordan vi velger å omtale medmennesker,» understreker Hussain.

Veien videre

Når vi nå legger 10-årsmarkeringen bak oss, håper Hussain at samfunnet er klar for å ta de politiske oppgjørene om høyreekstremisme i Norge.

«Jeg føler vi har glemt mange av de løftene daværende statsminister Jens Stoltenberg ga om å vise mer toleranse, mer demokrati og mer åpenhet. Det er derfor utrolig viktig at vi nå tar diskusjonen om hva som skaper terrorister i vårt eget samfunn,» sier han.

Hussain oppfordrer andre politiske partier til å påta seg ansvar for debatten vi nå skal ha i etterkant av 10-årsmarkeringen.

Han understreker viktigheten av at neste generasjon lærer av 22. juli 2011. I tillegg til å inkludere hendelsen som skolepensum, har han i samtaler med utdanningsbyråden i Oslo foreslått at det bør legges til rette for at skoleklasser kan dra å besøke både Utøya og 22. juli-senteret i Oslo.

«Det er viktig at vi tar innover oss at terrorangrepene er en del av historien vår. Vi kan ikke dysse det ned, men bli enda flinkere til å snakke om det,» sier han til avslutningsvis.