Naja Lyberth: «Vi var fastfrosset i kroppene våre i årtier»

Grønlenderen Naja Lyberth (61), som er omtalt i medier over hele verden. Taler med en sterk og kraftfull stemme på vegne av seg selv som tenåring, seg selv i dag, og alle de tusenvis av inuitkvinnene som ble tvunget til å gjennomgå smertefulle prevensjonsinngrep som unge jenter på 60- og 70-tallet på Grønland.

I den såkalte «spiralsaken» plasserte danske leger spiraler (en liten plast- eller kobberspiral som plasseres i livmoren for å forhindre graviditet) i tusenvis av grønlandske inuitjenter og kvinner. Ofte uten samtykke og noen ganger uten at jentene var klar over det, under ledelse av danske myndigheter. De opprettet programmet for å kontrollere fødselstallene på Grønland. Grønlandske politikere har beskrevet den grusomme praksisen som en form for ‘folkemord’. De utførte den som en del av de årlige medisinske undersøkelsene på skolene. Naja Lyberth, som bare var 14 år på den tiden, beskriver hendelsen som å ta hennes jomfrudom. Hun forklarer hvorfor:

• Livmoren vår, som er vårt helligste indre organ, bør være urørt, og det er en menneskerett å ha rett til å få barn og stifte familie. Ingen myndigheter bør bestemme over livmoren vår.

Et tradisjonelt jaktsamfunn

På spørsmål om hvordan det var å vokse opp på Grønland på 1960-tallet. Beskriver Naja Lyberth et tradisjonelt fangstsamfunn med kjønnsdelte oppgaver i en stor familie som levde tett sammen på tvers av generasjoner. Der hvert kjønn hadde sine egne roller. Hun var lillesøster til 10 søsken, og forteller at familien hennes ikke skilte seg fra noe annet familiemønster på den tiden. Hun ble oppdratt til å være en «lydig», hjelpsom jente som skulle være en del av et fellesskap der alle hjelper til når det trengs.

• Som en jente med feminine overlevelsesenergier, og som skulle være føyelig. Der det var forbudt å ta til motmæle og si ifra. Møtte jeg store utfordringer da jeg møtte en dansk lege, som var en autoritet, forteller Naja Lyberth. Hele min oppvekst i min kultur gjorde det nesten umulig for meg å kjempe mot legen eller flykte fra legen.

Første kvinnen på Grønland

Etter å ha holdt det som skjedde med henne hemmelig i flere tiår. Bestemte hun seg for å snakke åpent om det på sosiale medier for aller første gang for rundt seks år siden. Hun var den første kvinnen på Grønland som fortalte offentlig om det som skjedde, og i 2019 publiserte en lokalavis en artikkel om det.

• Som jente og ung kvinne var det ikke legitimt i min kultur å kjempe for mine individuelle grenser. Men plutselig fikk jeg evnen til både å ha mine feminine sider. Dermed utviklet jeg mot til å stå frem og snakke høyt om det vi ble utsatt for, sier Naja Lyberth i et intervju med UNRIC.

Etterforskningsresultater neste år

Naja Lyberth er i dag praktiserende grønlandsk psykolog og kvinnerettighetsaktivist. I desember 2022 ble hun kåret til en av BBCs 100 kvinner. Takket være podkastserien «Spiralkampagnen». Som ble lansert av Danmarks Radio i 2022, fikk saken politisk oppmerksomhet. Ifølge podcasten ble det fra 1966 til 1970-tallet satt inn 4500 spiraler på nesten halvparten av de 9000 fødende jentene og kvinnene på Grønland.

Tidligere i fjor satte den danske staten og den grønlandske regjeringen i gang en upartisk etterforskning som etter planen skal være ferdig i mai 2025. I oktober 2023 var Naja en av 67 kvinner som via sine advokater sendte et erstatningskrav til den danske regjeringen. De krever 300 000 kroner hver.

En gave

• Det er en gave at vi har funnet hverandre, og vi kan heles sammen – på et sjelelig og mentalt plan. Selv om mange av oss aldri kan helbredes fysisk. Vi er kvinner som opprinnelig hadde veldig feminine overlevelsesenergier, som ble ofre for mannlige krefter. Mannlige leger og mannlige regjeringspolitikere, som om vi var lam som skulle bli ofre for ulver.

Kvinnelig solidaritet betyr alt Menneskerettighetsrådet i Danmark har tildelt deg og denne kampanjen Menneskerettighetsprisen 2023. Hva betyr dette for deg og de andre berørte kvinnene?

• Det betyr mye for meg og mine medsøstre, som jeg jobber sammen med, og som også fikk menneskerettighetsprisen. Det betyr alt at de tror på saken vår og støtter oss, setter pris på kampen vår og gjennom prisen gir oss mer energi og tro på det vi gjør og kjemper for, sier Naja Lyberth.

Siden starten har mange flere kvinner stått frem og fortalt om lidelsene sine. Lyberth har opprettet en Facebook-gruppe der de kan fortelle historiene sine og finne gjensidig støtte. Ofrene beskriver de mange komplikasjonene de tilskriver spiralene. Alt fra smertefulle menstruasjoner og infeksjoner til fjerning av livmoren. Lyberth sier at det å komme sammen i en så viktig sak som spiralsaken betyr alt for henne. Samtidig er det en stor gave at disse kvinnene har knyttet sammen på et dypere plan.