3,2 milliarder mennesker rammet av ørkenspredning og tørke

0
91
FOTO: Markus Spiske/Unsplash

I 2050 bor det 10 milliarder mennesker på jorden, og skal vi ha stort nok landbruk til å fø på alle sammen må en livsstilsendring til.

Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke markeres 17. juni hvert år. I år fokuserer FN på å øke folks bevissthet rundt den viktigste årsaken til tørke og ørkenspredning: menneskers rovdrift på naturen og enorme forbruk.

Mens befolkninger øker og blir både rikere og mer urbane, øker også behovet for landbruk. Større befolkninger vil trenge mer mat, mer dyrefor og mer klesfiber. Samtidig har eksisterende landbruksarealer minket grunnet klimaendringer.

– Menneskehetens helse er avhengig av planetens helse. På nåværende tidspunkt lider planeten vår. Ørkenspredning rammer rundt 3,2 milliarder mennesker. 70 prosent av landarealene i verden har blitt rørt av menneskelig aktivitet, sa FNs generalsekretær António Guterres i forbindelse med dagen.

Det finnes en løsning

Mat, dyrefor og fibre må også konkurrere med både drivstoffindustrien og stadig større byer. Resultatet er at landområder i en enorm fart blir gjort ufruktbare, noe som skader både produksjon, økosystemer og det biologiske mangfoldet.

Slik skadelig aktivitet bidrar også til å øke klimaendringene da omkring en fjerdedel av alle klimagassutslipp kommer fra landbruket, skogsdrift og andre lignende industrier. Produksjon av klær og sko står alene for åtte prosent av verdens samlende klimagassutslipp og man antar at utslippet vil øke med 50 prosent innen 2030.

– Vi kan reversere denne trenden og finne løsninger på en lang rekke utfordringer, fra tvungen migrasjon og sult til klimaendringer, sier Guterres, – I Afrika blir menneskers liv, fra Senegal til Djibouti, forandret til det bedre. Ved å redde 100 millioner hektar med ufruktbar jord, har man lyktes å bevare matsikkerheten og gitt jobb til mange.

– Slike tiltak gjør at det biologiske mangfoldet vender tilbake, det reduserer de skadelige følgene av klimaendringene og gjør lokalsamfunnene mer motstandsdyktige. Alt i alt så høster man en tifoldig gevinst av slike investeringer, fortsetter han.

Nok landarealer til å dekke behovet 

 Om verdens befolkning endrer sine forbruksvarer, selskapene sin forretningsdrift og om mer bærekraftige landbruksmetoder blir tatt i bruk, vil vi kunne sørge for nok landarealer til en økende befolkning. Om hver forbruker sørget for kun å kjøpe varer som ikke skadet landbruket ville selskapene slutte å tilby disse varene. Det vil også sende en viktig melding til produsenter og myndighetspersoner.

Livsstilsendringer – som å kutte ned på kasting av mat, å kjøpe fra lokale produsenter og bytte klær i istedenfor å kjøpe nytt – kan gjør landarealer tilgjengelig for annet bruk en jordbruk-, sko- og tekstilindustrien, og vil også bety færre klimagassutslipp. En kostholdsendring vil alene bety at mellom 80 og 240 millioner hektar landarealer kan brukes til andre formål.

I dag har mer enn to milliarder hektar blitt gjort ufruktbare. 70 prosent av økosystemer har blitt utsatt for endringer og innen 2050 kan tallet øke til 90 prosent.

Om ingen tiltak blir gjort vil matproduksjonen innen 2030 trenge ytterligere 300 millioner hektar land. Tekstilindustrien vil tre 115 millioner hektar land – noe som tilsvarer hele Colombia.