De nordiske landene ser i varierende grad lys i enden av den mørke koronatunnelen. Danmark har gradvis begynt å åpne skolene, begrensningene på reise til og fra Helsinki har blitt opphevet og snart kan nordmenn dra på hytta si igjen. Sverige er landet som skiller seg ut, idet de nå introduserer strengere tiltak for sin befolkning.
I de nordiske landene som nå lemper på restriksjonene, har antallet koronasmittede innlagt på sykehus sakte gått ned. Antall sykdomstilfeller som har behov for intensivbehandling og respirator befinner seg nå innenfor sykehusenes kapasitet.
Alle de nordiske landene har lagt vekt på fysisk distansering, god håndhygiene, hjemmekontor og andre anbefalinger fra WHO. Imidlertid har de fem landenes koronastrategier skilt seg fra hverandre.
Danmark var et av de første landene som innførte strenge tiltak for å begrense koronasmitten. 13. mars ble landets grenser stengt og skoler, restauranter og andre offentlige samlingssteder måtte stenge dørene. Norge fulgte raskt etter, men innførte noe mindre strenge tiltak enn Danmark. Sverige har, i motsetning til mange andre land, introdusert svært få restriksjoner. De fleste arbeidsplasser, butikker, barer og restauranter har holdt åpne og barn i grunnskolen har fortsatt kunnet gå på skolen. Videregåendeelever og studenter har fått undervisning hjemmefra.
Istedenfor å forby sosiale sammenkomster, har myndighetene satt et tak på 50 personer. Ytterligere begrensninger diskuteres, men den generelle taktikken i Sverige har vært å basere seg på at enkeltpersoner selv overholder myndighetenes anbefalinger om smittevern. Man har bedt svenske innbyggere om ikke å besøke eldre og ikke reise rundt i landet.
I Norge fikk ikke befolkningen noe valg. Med det mye omdiskuterte «hytteforbudet» ble opphold utenfor egen kommune gjort forbudt helt til 20. april. Nå som Norge lemper på tiltakene vil barnehagebarn og elever i småskolen igjen kunne gå på skolen, så lenge smittevernsreglene overholdes. Planen er at alle grunnskole- og videregåendeelever skal kunne vende tilbake til skolen før sommerferien.
Dette betyr ikke at alle smittevernstiltak oppheves. Nordmenn som ikke deler bopel må holde to meters avstand fra hverandre, og grupper på mer enn fem personer er ikke tillatt. Bedrifter som i mars måtte stenge på dagen kan åpne dørene igjen i slutten av april, men forbudet mot kultur- og sportsarrangementer opprettholdes i hvert fall til 15. juni 2020. Det betyr at de tradisjonsrike barnetogene på 17. mai har blitt avlyst i mange større byer.
Restriksjonene på reiser til og fra Uusimaa, den mest folkerike regionen i Finland, har blitt opphevet. Befolkningen oppfordres imidlertid til å unngå unødvendig reiser som for eksempel til hytta. Finske myndigheter planlegger å holde offentlige samlingssteder som skoler, barer, og restauranter stengt i minst én måned til. Restriksjonene har riktignok bremset epidemien, men regjeringen ser ingen grunn til å lempe på restriksjonene ytterligere.
Det er mulig islendingene kan feire nasjonaldagen 17. juni. Islands politikk ligner Sveriges idet de har lagt stor vekt på individets ansvar. Stengingen av barer og restauranter har vært begrenset, men islendinger flest har i stor grad valgt å holde seg hjemme. Derfor har mange samlingssteder likevel måttet stenge dørene. 4. mai vil noen av Islands restriksjoner bli opphevet, og skoler vil gradvis kunne ta imot elever igjen.
Testing, smittesporing og utstrakt bruk av isolasjon og karantene er der den islandske modellen skiller seg fra de andre nordiske landene. Kun Norge nærmer seg Islands koronatesttall. På sagaøya har hele 10 % av den samlende befolkningen blitt testet for COVID-19.
Les også: Island er et laboratorium for COVID-19-testing
I Norge og Danmark har koronatesting vært mer utstrakt enn i Sverige og Finland, men den store forskjellen mellom Island og Norge på den ene siden og de resterende landene på den annen, er at de førstnevnte i større grad vektlegger smittesporing.
De nordiske landenes forskjellige tilnærminger vil sikkert bli et populært tema for forskningen. Ifølge stipendiat Asbjørn Goul Andersen ved Frischsenteret i Oslo er det for tidlig å si hvilket lands strategi som har vært mest effektiv. Finland har den laveste dødsraten på 18 per 1 million, fulgt av Island (23) Norge (28), Danmark (55) og til slutt Sverige (132).
WHO ber regjeringer og helsemyndigheter vurdere en trygg overgang til normalen, gjennom en gradvis lemping på innførte restriksjoner i forbindelse med COVID-19. På en pressekonferanse holdt av Verdens helseorganisasjons regionale kontor i Europa, sa dr. Hans Kluge at en eventuell lemping på slike restriksjoner kun må gjennomføres hvis man har bevis for at koronasmitten er under kontroll, og at nasjonale helsetjenester er i stand til å identifisere, isolere, teste og spore smittetilfeller.
Smittevernsregler må fortsatt følges, særlig på eldrehjem og lignende. Fysisk distansering må fortsatt opprettholdes og god håndhygiene er like viktig som alltid.
– Når vi nå vurderer en overgang, må vi erkjenne at det ikke er noen rask vei til seier her. Kompleksitet og usikkerhet ligger foran oss. Det er ingen rask vei tilbake til normalen, sa dr. Kluge under pressekonferansen.
