De siste årene har fruktbarheten falt kraftig i de nordiske landene. Disse tallene forblir et uventet mysterium i velferdsstatene, og gjenstand for ivrig forskning. 15. mai markerer den internasjonale familiedagen.
Tallene viser en liten økning i pandemiårene, og er alarmerende: fruktbarhetsraten i Finland er på 1,3, og er den laveste i Norden. Fruktbarhetstallet på Island er den høyeste, på 1,6. Men den samme tendensen er tydelig også i resten av Europa.
Samlet fruktbarhetstall er sammenlignbart i landene imellom etter som det tas hensyn til endringer i befolkningens størrelse og struktur. De siste tiårene har europeere generelt fått færre barn, og dette mønsteret forklarer delvis nedgangen i EUs befolkningsvekst. I 2021 var samlet fruktbarhetstall i EU 1,53 levendefødte per kvinne.
– Når samlet fruktbarhetstall går under 1,3 levendefødte per kvinne, omtales det ofte som «lavest mulig fruktbarhet», sier Timothy Heleniak, seniorforsker ved Nordregio og geograf.
Pandemiens påvirkning på fruktbarhet
Ifølge rapporten State of the Nordic Region, som utgis annethvert år, fokuserer fjorårets utgave på pandemiens tid. Rapporten er produsert og utgitt av Nordregio i nært samarbeid med Nordisk ministerråd. Den inneholder en unik samling av data om økonomi, demografi, migrasjon, digitalisering, sysselsetting og mer.
Under pandemien opplevde Norden ikke bare en økning i antall fødsler. De fleste nordiske landene og selvstyrte regioner opplevde også noe forhøyet dødelighet. I alle nordiske land unntatt Grønland ble det født flere barn i 2021 enn i 2020, selv om økningen i Sverige var marginal. I blant annet Norge, Island og Finland var oppgangen et kjærkomment brudd i trenden etter et tiår med redusert fruktbarhet.
Hvorfor går fruktbarheten ned?
Når forskerne forsøker å finne svar på hvorfor fruktbarheten går ned, er de like interessert som oss:
-De nordiske landene er generelt gode velferdsstater, sier Nora Sanchez Gassen, statsviter og demograf i Nordregio. De har god sosial støtte, de er stabile land med høy sosial tillit. Generelt bør dette anses som gode forhold for å oppdra barn. Likevel ser vi at fruktbarheten synker.
Sanchez Gassen antyder at en årsak til at fruktbarheten har gått ned i Norden det siste tiåret, er at det er et økende antall par som frivillig eller ufrivillig forblir barnløse. De som bestemmer seg for ikke å få barn, gjør det av ulike grunner. Det kan være alt fra grunner relatert til økonomi, til grunner knyttet til klimaendringer.
Forventet levealder fortsetter å stige i Norden
Forventet levealder har stadig steget i Norden. Finske menn lever i gjennomsnitt 74,1 år, og kun menn på Grønland har lavere forventet levealder. Nordlendingene lever lenger, samtidig som andelen av den eldre befolkningen øker. Ifølge befolkningsprognosene for de nordiske landene vil andelen over 80 stige til 8 prosent i 2030 fra 4,3 prosent i dag.
Demografiske trender påvirker familier
Den internasjonale familiedagen 2023 øker bevissthet om virkningen demografiske trender har på familier. Demografiske endringer er en av de viktigste megatrendene som påvirker vår verden og liv og velvære for familier over hele verden. Demografiske trender er for det meste formet av fruktbarhet og dødelighetsmønstre. Neste år er det 30-årsjubileum for den internasjonale familiedagen.
