Handel, utvikling, fred og sikkerhet samt multilateralt samarbeid er noen av de sentrale temaene når man ser på det overordnede forholdet mellom de nordiske og afrikanske landene. Imidlertid er de bilaterale relasjonene påvirket av en rekke utfordringer i dag; pandemien, klimaendringer, migrasjon, politisk og global spenning. Dette er noen av konklusjonene fra rapporten «Re-imagining African—Nordic relations in a changing global order» som ble publisert tidligere i sommer av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
«NUPI har fått i oppdrag fra det norske utenriksdepartementet å skrive rapporten, som en del av et bredere prosjekt for å kartlegge og fremme afrikansk-nordiske relasjoner», sier Cedric de Coning, forskningsprofessor i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. «Forholdet mellom disse to gruppene av land er forankret i en lang historie med solidaritet og partnerskap.»
Rapporten ble lansert i forbindelse med det afrikansk-nordiske utenriksministermøtet i Helsingfors i juni – et uformelt møte som arrangeres av nye land hvert år. Forumet ble etablert i 2000 og dets medlemmer var den gang fem nordiske land og ti afrikanske land. Hensikten til initiativet var å understreke den politiske betydningen av Afrika og å demonstrere at afrikansk-nordiske relasjoner ikke kun er basert på utviklingssamarbeid. Forumet møtes vekselvis og vertslandet roterer mellom afrikanske og nordiske land.
Tidligere afrikanske verter inkluderer Benin, Botswana, Mosambik, Nigeria, Sør-Afrika og Tanzania. Antall afrikanske land representert på møtene har blitt høyere siden initiativet først startet, og det er nå rundt 25 deltakende afrikanske land på de årlige møtene.
Langt og sterkt engasjement
«Jeg vil si at de nordiske landene har et spesielt forhold til en rekke land i Afrika på grunn av nordisk støtte til deres frigjøringskamper og deres lange og sterke engasjement for utvikling og humanitær støtte», sier de Coning om forholdet mellom de nordiske og afrikanske landene. De nordiske landene blir sett på som politisk mindre påtrengende enn stormaktene USA, Storbritannia og Frankrike, og dette er en annen grunn til deres unike forhold.
NUPI er prosjektleder, men partnere er involverte i arrangeringen fra hele Norden og flere afrikanske land. Årets rapport vil bli fulgt opp av en til rapport som vil fokusere på afrikansk-nordisk samarbeid innenfor cybersikkerhet.
«Den opprinnelige ideen bak prosjektet var å mobilisere afrikansk-nordisk støtte til multilateralisme, FN og en regelbasert orden, via en felles erklæring på FNs 75. generalforsamling. Prosjektet ble avbrutt av COVID-19, men ambisjonen forble og det samme med forpliktelsen overfor FN», kommenterer de Coning.
Det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk opprinnelse (2015-2024) har som mål å feire de viktige bidragene til mennesker av afrikansk opprinnelse over hele verden. Viktige delmål inkluderer å fremme sosial rettferdighet og inkluderingspolitikk, utrydde rasisme og intoleranse, fremme menneskerettigheter og bidra til å skape bedre og mer velstående samfunn, i tråd med FNs bærekraftsmål. Den internasjonale dagen for mennesker av afrikansk avstamning ble feiret for første gang den 31. august 2021.
