I år er det 75 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt, og den regnes som grunnlaget for nesten all menneskerettighetsinnsats i verden siden 1948.
Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt på FNs generalforsamling i Paris den 10. desember 1948. Denne datoen markerer også den internasjonale menneskerettighetsdagen.
Generalforsamlingen holdt sitt møte i Palais de Chaillot ved Trocadero i Paris. Dette stedet er kanskje ikke den mest kjente turistattraksjonen i den franske hovedstaden, men utsikten derfra er verdenskjent.
Utsikten fra observasjonsplattformen på Palais de Chaillot, med Eiffeltårnet og Paris by i bakgrunnen, er unik. Turister fra alle nasjonaliteter tar stadig selfies med tårnet som bakteppe.
I 1940 lot Adolf Hitler seg fotografere der med Eiffeltårnet i bakgrunnen etter å ha ødelagt Frankrike under andre verdenskrig. Etter at nazismen ble beseiret i 1945, ble FN grunnlagt. Den 10. desember 1948 møttes FNs generalforsamling i Chaillot-palasset og vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter, bedre kjent som menneskerettighetserklæringen.
Alle mennesker er født frie
I den første artikkelen står det: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør opptre mot hverandre i brorskapets ånd.»
FN ble grunnlagt med målet: «å redde de kommende generasjonene fra de store ødeleggelsene i verden.» Dette inkluderte «å redde kommende generasjoner fra krigens plage, som to ganger i vår levetid har påført menneskeheten umåtelig sorg,» og å «bekrefte troen på de grunnleggende menneskerettighetene.»
Etter andre verdenskrig var det mye arbeid å gjøre. Millioner av mennesker, inkludert jøder, LHBTI-personer, og romfolk, hadde blitt myrdet. Sovjetiske krigsfanger sultet i hundretusentall, kvinner ble voldtatt, og slaveri var utbredt.
Like etter opprettelsen av FN ble en kommisjon for menneskerettigheter nedsatt. Eleanor Roosevelt, en fremtredende talskvinne for menneskerettigheter og enke etter den avdøde presidenten Franklin Roosevelt, ledet denne kommisjonen.
Menneskerettighetserklæringen inkluderer ikke bare bestemmelser om individuell frihet, men også artikkel 25: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, inkludert mat, klær, bolig, legehjelp og nødvendige sosiale tjenester, samt rett til trygghet i tilfelle arbeidsledighet, sykdom, uførhet, enke- eller enkemannskap, alderdom eller annen mangel på levebrød som skyldes forhold utenfor hans kontroll.»
Eleanor D. Roosevelt fra USA, enke etter den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, lederen av menneskerettighetskomiteen, og Henri Laugier, administrerende direktør for sosiale saker i FN, på det første møtet om erklæringen den 9. juni 1947. Bilde: @UN Photo
President Franklin Roosevelt
FN ble opprettet med det eksplisitte formål å forhindre ødeleggelsene som fant sted under andre verdenskrig. President Franklin Delanoe Roosevelt hadde tidligere snakket om de fire friheter: ytringsfrihet, tilbedelsesfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt.
Det har vært en misforståelse å tro at det fra begynnelsen var en splittelse mellom Vesten og Sovjetunionen. Roosevelt snakket i 1941 om ytringsfrihet og religionsfrihet, men også om frihet fra frykt og nød. Det var klart at hvis Roosevelt hadde overlevd krigen, ville han ha fokusert på sosiale rettigheter.
Eleanor Roosevelt var leder og formann for menneskerettighetskommisjonen. Selv om hun ledet kommisjonen, var det andre, som den kinesiske Chang og den libanesiske Charles Malik, som bidro til utarbeidelsen av erklæringen.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter :utarbeidet i skyggen av den kalde krigen og den samtidige arabisk-israelske konflikten. I tillegg til spenningene mellom vestlige stater og Sovjetunionen, var det også konflikter i kommisjonen, spesielt mellom Chang og Malik.
Erklæringen ble vedtatt med 48 stemmer, 2 blanke stemmer og 8 avståelser, uten motstemmer. Generalforsamlingens president Herbert Evatt mente at Eleanor Roosevelt fortjente mye av æren for vedtaket.
«Det er spesielt passende at personen som har ledet denne bevegelsen, sammen med mange andre, er til stede her. Hennes navn stråler. Jeg mener selvfølgelig fru Roosevelt, USAs representant,» sa Evatt til delegatene på generalforsamlingen, som applauderte Roosevelts arbeid.
