António Guterres: «Jeg gir ikke opp»

FNs generalsekretær lovet søndag at han «ikke vil gi opp» appellen om en humanitær våpenhvile i Gaza, og la til at passivitet i Sikkerhetsrådet undergraver rådets troverdighet.

Reform av det Sikkerhetsrådet

«Det fremste forumet for fredelig løsning av internasjonale konflikter er lammet av geostrategisk splittelse». sa António Guterres til Doha Forum i Qatar. Etter fredagens møte i New York, der USA la ned veto mot en resolusjon. Som krevde at Israel og militante palestinere skulle avslutte de intense kampene. I enklaven som brøt ut 7. oktober i forbindelse med Hamas’ terrorangrep. «Jeg oppfordret Sikkerhetsrådet til å presse på for å avverge en humanitær katastrofe. Jeg gjentok min appell om å erklære en humanitær våpenhvile», sa FN-sjefen.

«Dessverre klarte ikke Sikkerhetsrådet å gjøre det, men det gjør det ikke mindre nødvendig. Så jeg kan love at jeg ikke kommer til å gi opp», sa han til delegatene på den globale plattformen i Qatar. Som samler verdens ledere for å diskutere kollektiv sikkerhet og andre utfordringer.

Han sa at det er behov for en reform av det Sikkerhetsrådet. Der splittelsen mellom de faste medlemmene Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA kun har resultert i én resolusjon med et snevert fokus på bistand. Han sa videre at reformer av global styring må være forankret i Verdenserklæringen og de varige verdiene i FN-pakten.

WHO vedtar resolusjon om tilgang til livreddende nødhjelp

På et ekstraordinært krisemøte som ble avholdt søndag i Genève, vedtok styret i Verdens helseorganisasjon (WHO). Enstemmig en resolusjon om den katastrofale humanitære situasjonen på Gazastripen. WHOs generaldirektør, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, innledet med å beklage. «Hamas’ barbariske og uforsvarlige angrep på Israel 7. oktober, som drepte mer enn 1200 mennesker». Itilleg la til at han var «rystet over rapporter om kjønnsbasert vold under angrepene og over mishandlingen av gisler». Han uttrykte lettelse over at 114 gisler er løslatt, og gjentok sin oppfordring om at alle skal løslates.

Siden 7. oktober har WHO bekreftet mer enn 449 angrep på helsetjenester i Gaza og på Vestbredden, og 60 angrep på helsetjenester i Israel, sa han, og la til at «helsetjenester aldri bør være et mål».

I resolusjonen oppfordres Tedros til å rapportere om krisens konsekvenser for folkehelsen. Styrke den tekniske og materielle bistanden og styrke partnerskapet med andre helsetjenesteleverandører. «Men jeg må være ærlig med deg: Disse oppgavene er nesten umulige under de nåværende omstendighetene«, beklaget han. Han applauderte FN-sjefens påkalling av det kraftfulle nødhjelpsverktøyet artikkel 99 i forrige uke. António Guterres’ oppfordring til humanitær våpenhvile, og sa at det var «den eneste måten å virkelig beskytte og fremme helsen til Gazas befolkning på». Tedros uttrykte dyp beklagelse over at Sikkerhetsrådet ikke klarte å vedta en resolusjon om en slik våpenhvile sist fredag.

Etter at USA la ned veto mot utkastet til resolusjon fra FNs sikkerhetsråd om humanitær våpenhvile i Gaza. Møtes FNs 193 medlemsland igjen for å avgjøre hvordan den pågående israelsk-palestinske krisen skal håndteres.

Denne gangen vil den ekstraordinære hastemøtet i FNs generalforsamling gjenopptas 12. desember 2023. Etter anmodning fra de faste representantene for Egypt, Osama Mahmoud Abdelkhalek, og Mauritania, Mohamed Laghdaf, i egenskap av leder for den arabiske gruppen og leder for Organisasjonen for islamsk samarbeid. Dette ble kunngjort av generalforsamlingens president, Dennis Francis.

Hva er en ekstraordinær hasteforsamling i FNs generalforsamling, og hvorfor er den viktig?

Fredag 8. desember la USA ned veto mot et utkast til resolusjon i FNs sikkerhetsråd med krav om umiddelbar humanitær våpenhvile på Gazastripen.

Når FNs sikkerhetsråd ikke er i stand til å oppfylle sitt primære ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Kan Generalforsamlingen umiddelbart behandle saken i en ekstraordinær hasteforsamling. På denne måten kan Generalforsamlingen anbefale sine medlemmer å iverksette kollektive tiltak for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Som fastsatt i Generalforsamlingens resolusjon «Uniting for Peace» av 3. november 1950.

FNs medlemsstater kan anmode Generalforsamlingens president om å innkalle til en slik sesjon for å komme med hensiktsmessige anbefalinger om kollektive tiltak. Inkludert en oppfordring til våpenhvile. Ved brudd på freden eller en potensiell krigstrussel kan bruk av væpnet makt være en siste utvei hvis det er absolutt nødvendig.

Hva utløser en ekstraordinær krisesesjon?

En ekstraordinær krisesesjon finner sted raskt når FNs sikkerhetsråd er under sterkt press. Det skjer når ett av de fem faste medlemmene i rådet (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia, Storbritannia og USA). Bruker sin vetorett i henhold til FN-pakten for å blokkere et resolusjonsforslag.

Selv om bruk av vetoretten også kan vurderes raskt på et ordinært møte i Generalforsamlingen, er ekstraordinære hastemøter en mulighet for FNs medlemmer til å diskutere presserende spørsmål om fred og sikkerhet.

Generalforsamlingen vedtok allerede i oktober en resolusjon, med 121 stemmer for, 14 mot og 44 avholdende, som oppfordret til en «umiddelbar, varig og bærekraftig humanitær våpenhvile med sikte på å innstille fiendtlighetene».