Infrastruktur og bærekraftig utvikling har en positiv sammenheng. Omtrent 70 % av klimautslippene er knyttet til bygging og drift av infrastruktur, og bygninger alene anslås å utgjøre mer enn 30 % av det globale ressursforbruket og sluttbruken av energi. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil antallet dødsfall fra utslipp fra viktige infrastrukturnæringer øke fra dagens 150 000 per år til 250 000 innen 2030.
Men betyr det likevel at løsningen for å oppfylle bærekraftsmålene og redde planeten vår er å stoppe all bygging av infrastruktur? La oss se nærmere på sammenhengen mellom disse målene og infrastruktur.
Mål for bærekraftig utvikling og infrastruktur
I 2015 vedtok alle FNs medlemsland en utviklingspolitikk for bærekraft som baseres på de 17 bærekraftsmålene. Disse 17 målene gir en global plan for fred og velstand for både mennesker og jorden, og skal nås innen 2030. Det sier seg selv at mål nummer 9, Industri, Innovasjon and Infrastruktur, samt mål nummer 11, Bærekraftige Byer and Lokalsamfunn, er knyttet til infrastruktur.
Men vi er også avhengige av ulike former for infrastruktur for å levere viktige tjenester og støtte økonomiene våre. En befolknings velvære avhenger av vann- og sanitærinfrastruktur (mål nummer 6), akkurat som god utdanning (mål nummer 4) og produktivitet er avhengig av tilgang til energi (mål nummer 7). Infrastruktur kan gi bedre helse (mål nummer 3), kan resultere i økonomisk vekst (mål nummer 8), og med alle disse til sammen kan det bidra til å utrydde fattigdom (mål nummer 1). Samlet sett er målrettet planlagt urban infrastruktur inkludert godt utviklet offentlig transport, grønne og energieffektive bygninger samt grønne områder avgjørende for å sikre at verdens raskt voksende byer er i tråd med 2030-agendaen.
Disse eksemplene viser at svaret ikke er å stoppe byggingen av infrastruktur, men å forbedre byggeplanene og å forme den på en måte som bidrar til å nå bærekraftsmålene. En del av løsningen ligger i bærekraftig infrastruktur eller lavkarboninfrastruktur.
Bærekraftig infrastruktur
Definisjonen av bærekraftig infrastruktur er at den planlegges, utformes, konstrueres, driftes og tas ut av drift på en måte som sikrer økonomisk og finansiell, sosial, miljømessig (inkludert klimavennlig) og institusjonell bærekraft over hele livssyklusen. Selv om de økonomiske fordelene og aspektene er viktige, er det økonomiske risikoer forbundet med det som må vurderes for å unngå negative konsekvenser, f.eks. gjeld og finanspolitisk bærekraft.
Bærekraftig infrastruktur kan bidra til å bygge motstandskraft i land og samtidig beskytte mot eksponering for ekstreme klimaendringer. Et eksempel på lavkarboninfrastruktur er jernbaneinfrastruktur som reduserer antallet lastebiler med karbonutslipp
Etterspørselen etter denne typen infrastruktur og den verdensomspennende drivkraften for økonomisk vekst er høy i både industri- og utviklingsland.
Befolkning, økonomi og jordkloden
Infrastruktur kan gi tverrsektorielle fordeler og gir grunnlag for forbedringer innenfor tre områder: økonomiske, sosiale og miljømessige.
Bærekraftig infrastruktur støtter oppfyllelse av samtlige bærekraftsmålene innenfor sosiale forhold. Bedre tilgang til grunnleggende tjenester er et av de grunnleggende målene for utvikling av infrastruktur, og bærekraftig infrastruktur som integrerer elektrisitet, transport, rent vann og sanitærtjenester er nært forbundet med fattigdomsbekjempelse.
For økonomien vil investeringer i infrastruktur resultere i vekst gjennom skaping av nye arbeidsplasser, inntektskilder, handelsmuligheter og tjenester. Optimal bruk av lokal arbeidskraft kan også stimulere den lokale økonomien og bidra til fattigdomsbekjempelse.
Ambisjonene fastsatt av Parisavtalen om klimaendringer vil kun bli oppfylt ved en overgang mot bærekraftig energi som krever store investeringer i ny infrastruktur slik at klimautslippene reduseres.
Bærekraftig infrastruktur i praksis
Nedenfor finner du to eksempler på bærekraftig infrastruktur i praksis i både industri- og utviklingsland.
EKSEMPELET DANMARK
Bygging av blant annet veier, broer og industrianlegg bør vurderes i henhold til fremtidige klimatiske forhold. Københavns kommune i Danmark gjorde dette med sin skybruddsplan fra 2012: Planen formulerer tiltak anbefalt for klimatilpasning, inkludert tiltak mot ekstrem nedbør. Tunneler og veier ble designet for å øke dreneringskapasiteten og vannutslippet til sjøen. Videre fikk bygninger installert anti-flommekanismer.
Infrastruktur støtter utviklingsland som søker å integrere seg i den globale økonomien ved å legge til rette for internasjonal handel. Velfungerende transport og intermodal infrastruktur gjør det mulig for lokale produsenter å eksportere varer utenlands.
EKSEMPELET KENYA
I Kenya er kraftverket Olkaria et geotermisk investeringsprosjekt som ble bygget for å redusere landets avhengighet av vannkraft. Olkaria har økt andelen geotermisk energi til 51 % av den kenyanske nasjonale energimiksen ifølge Verdensbanken. Utvikling av geotermisk kraft er også nøkkelen til Kenyas strategi for å lindre fattigdom gjennom økt tilgang til pålitelig og ren energi. Verdensbankens landdirektør for Kenya, Diarietou Gaye, har uttalt seg om hvordan energisektoren er en «nøkkelinvestering i infrastruktur i kampen mot fattigdom».
Stockholm+50
Er du interessert i å lære mer om bærekraft og FN?
FNs generalforsamling vedtok en resolusjon i 2021 om å invitere det globale miljøvernssamfunnet sammen til Stockholm i Sverige for et stort internasjonalt miljøvernsmøte med FNs miljøforsamling 2. og 3. juni 2022, uken for Verdens miljøvernsdag.
Arrangementet vil gi ledere en mulighet til å diskutere 50 år med multilaterale miljøtiltak for å oppnå hva som trengs for å sikre en bedre fremtid på en sunnere jord.
Ved å erkjenne viktigheten av multilateralisme for å takle jordens krise rundt klima, natur og forurensning vil arrangementet fungere som et springbrett for å fremskynde implementeringen av FNs tiår for restaurering av økosystemer for å oppnå bærekraftsmålene, 2030-agendaen og Parisavtalen.
Klikk her for å lære mer om møtet som holdes for å nå bærekraftsmålene, redusere klimautslipp og fremme multilateralt samarbeid i miljøsektoren.
