Et år etter de ødeleggende eksplosjonene i den libanesiske hovedstaden Beirut, trenger hele 98 prosent av familiene fortsatt hjelp, viser en undersøkelse som FNs barnefond (Unicef) publiserte tirsdag.
Undersøkelsen viser blant annet hvilke store behov berørte familier fortsatt har og hvor alvorlig traumet er for barn. Det har blitt forsterket av en kollapsende økonomi, politisk ustabilitet og Covid-19 pandemien.
Undersøkelsen ble gjennomført i juli og er basert på telefonintervjuer med 1187 husstander.
Sprengningene 4. august 2020 ødela store deler av Beirut. Mer enn 200 mennesker døde, inkludert seks barn, mens mer enn 6.500 mennesker, inkludert 1000 barn, ble skadet.
Sliter med å komme seg
«Ett år etter de tragiske hendelsene er barnas liv fortsatt dypt berørt. Det er det foreldrene forteller oss,» sa Yukie Mokuo, UNICEF -representant i Libanon.
«Disse familiene har slitt med å komme seg i kjølvannet av eksplosjonen på det verst tenkelige tidspunktet – midt i en ødeleggende økonomisk krise og pandemi.»
Unicef sa at syv av ti husstander ba om grunnleggende bistand i etterkant, hovedsakelig penger og matforsyning, og nesten alle trenger fortsatt støtte i dag.
En tredjedel av familiene med barn under 18 år rapporterte at minst ett barn i husstanden fortsatt viste tegn til mental angst. For voksne var det nesten halvparten.
Undersøkelsen viste videre at nesten alle familier uttalte at hjemmene deres måtte gjenopprettes etter eksplosjonene, noe som fortsatt er tilfelle for halvparten av dem et år senere. Fire av ti husstander oppga at vannforsyningssystemet deres var påvirket, og omtrent en fjerdedel sa at situasjonen fortsatt er den samme i dag.
Trippel krise
«Siden eksplosjonen har Libanon vært i fritt fall og slitt med en trippel krise: økonomiske, politiske og pandemien. Barn i Libanon er sårbare og trengende,» sa Ted Chaiban, UNICEFs Midtøsten og Nord Regionsdirektør i Afrika.
«Hvis gjenoppretting og ansvarlighet ikke skjer nå, kan det hende at det ikke skjer i det hele tatt, noe som ville føre landet enda lenger ned i avgrunnen og til et sted hvor det ikke er noen retur.»
I anledning årsmarkeringen oppfordrer Unicef til å ta ansvar, først og fremst å gjøre barna til en hovedprioritering og for å sikre at deres grunnleggende rettigheter blir respektert.
Oppfordring til handling
Libanesiske ledere oppfordres også til å bygge bro over sine politiske forskjeller og gå med på å danne en regjering som vil sette landet på rett kurs. Myndighetene oppfordres også til å gi gjenoppreise til familiene som er berørt av eksplosjonen og stille de ansvarlige til ansvar.
Håndheve ofrenes rettigheter: Bachelet
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, har etter eksplosjonene etterlyst ansvar for krisen i Libanon.
Bachelet har understreket det presserende behovet regjeringen må ta for å sikre en åpen, effektiv, grundig og upartisk etterforskning av hendelsen, sa hennes talskvinne Marta Hurtado til journalister i Genève tirsdag.
«Først var det en sterk ånd av nasjonal solidaritet da alle deler av samfunnet stod sammen og regjeringen begynte å etterforske eksplosjonen. Men 12 måneder senere kjemper ofrene og deres pårørende fortsatt for rettferdighet og sannhet. Etterforskningen ser ut til å ha stoppet, og det er en bekymringsfull mangel på åpenhet og ansvarlighet,» sa hun.
Gjenoppliving av utdanning: UNESCO
Eksplosjonene berørte minst 85 000 elever og skadet 226 skoler, 20 treningssentre og 32 universitetsområder.
UNESCO fikk i oppdrag fra det libanesiske utdanningsdepartementet å lede koordineringen av all gjenoppbygging fra partnere på stedet. FN -byrået restaurerer også minst 115 skoler, 20 tekniske og yrkesopplæringssentre og tre universiteter. Arbeidet med 85 skoler er allerede fullført.
Matvarsel
FNs verdensmatprogram (WFP) advarte tirsdag om at mange familier i Libanon har det vanskeligere enn noen gang før, et år etter katastrofen.
«I året siden eksplosjonene i havnen i Beirut har valutaen falt til en femtedel av sin tidligere verdi, og inflasjonen har gjort det umulig for en stor del av befolkningen å skaffe mat, sier Tomson Phiri, talsmann for WFP. «I juni hjalp WFP nesten 400 000 sårbare libanesere, nesten 987 000 syriske flyktninger og om lag 21 000 flyktninger fra andre nasjonaliteter.»
På en internasjonal konferanse til støtte for det libanesiske folket etterlyste FNs visegeneralsekretær Amina J. Mohammed en grundig og åpen etterforskning av eksplosjonen. Hun sa at Libanon nå står overfor en av de verste krisene i sin siste historie.
«Mer enn halvparten av libaneserne lever nå i fattigdom. En av tre libanesere lider av usikker matforsyning. Nesten 4 millioner mennesker risikerer å ikke ha tilgang til rent vann. Hundretusenvis av barn risikerer å droppe skolen. Det er bare ved å jobbe sammen at vi kan oppnå fremgang», sa Mohammed.
