Hvert år, den 10. november, feirer vi verdens vitenskapsdag for fred og utvikling. Denne spesielle dagen har som mål å understreke vitenskapens viktige rolle i skapingen av bedre samfunn og i engasjementet av publikum i vitenskapelige diskusjoner.
«Science Agenda: Framework for Action»
Dette initiativet oppsto under verdenskonferansen om vitenskap i Budapest i 1999, hvor ideen om en årlig begivenhet med fokus på forbindelsen mellom vitenskap og samfunn ble født. Målet var å støtte prinsippene i erklæringen om vitenskap og bruk av vitenskapelig kunnskap og følge anbefalingene i «Science Agenda: Framework for Action.»
Hovedformålet med Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling er å fremheve vitenskapens og forskernes avgjørende rolle i etableringen av bærekraftige samfunn. Dette understreker behovet for å informere og engasjere allmennheten i vitenskapelige spørsmål og gir et unikt perspektiv på den globale søken etter fred og utvikling.
«Å bygge tillit til vitenskap»
I 2023 er temaet «Å bygge tillit til vitenskap,» som legger vekt på den sentrale betydningen av tillit i vitenskapelig arbeid. Tillit spiller en avgjørende rolle i fremme av evidensbaserte løsninger for de komplekse utfordringene verden står overfor. Tillit til vitenskapen påvirker i stor grad forskernes adferd og samfunnets oppfatning av vitenskapelig arbeid. Det styrker også troverdigheten til politiske beslutninger basert på vitenskapelige bevis og skaper støtte for deres implementering.
I anledning verdens vitenskapsdag i 2023 vil UNESCO feire denne begivenheten med en samling av myndighetspersoner og utdeling av UNESCO Kalinga Award for fremme av vitenskapen i 2023. Les mer om å bygge tillit til vitenskapen i grensesnittet mellom vitenskap, politikk og samfunn på UNESCOs nettside. Du finner lenken her: «Building Trust in Science at the Nexus of Science, Policy and Society» (13. november 2023): Påmelding
Hvordan kunstig intelligens endrer livet i de nordiske landene
Kunstig intelligens, eller AI, har en betydelig innvirkning over hele verden, inkludert i de nordiske landene: Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Disse landene har omfavnet kunstig intelligens fullt ut for å forbedre ulike aspekter av samfunnet.
Sverige
Ledende innen digital innovasjon. Sverige er kjent for sin teknologiske utvikling og ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens. Den svenske regjeringen har utarbeidet en AI-strategi for å utnytte potensialet for økonomisk vekst, løse samfunnsutfordringer og forbedre offentlige tjenester. Svenske bedrifter arbeider aktivt med å integrere kunstig intelligens for å effektivisere driften, og landet investerer betydelig i utdanning og forskning for å holde seg i forkant i det teknologiske kappløpet.
Norge
Til tross for en liten befolkning, har Norge stor rikdom og satser på kunstig intelligens i sektorer hvor landet har konkurransefortrinn, inkludert helsevesen, maritim industri, offentlig forvaltning, energi og transport. Norske myndigheter støtter forskningsmiljøer og utdanningsprogrammer for å sikre at de forblir attraktive for ledende AI-selskaper og forskningsinstitusjoner.
Danmark
Kunstig intelligens banebrytende for en bærekraftig fremtid. Danmark omfavner kunstig intelligens som et middel for å fremme en bærekraftig livsstil. Regjeringen har forpliktet seg til ansvarlig utvikling av AI-teknologi og har innført obligatorisk lovgivning om AI og dataetikk, som sikrer at selskaper offentliggjør sine dataetiske retningslinjer. Med denne tilnærmingen er Danmark på vei til å bli ledende innen kunstig intelligens og dataetikk.
Finland
En digital leder med AI i fokus. Finland er en digital leder og satser aktivt på AI. De har en omfattende nasjonal strategi for kunstig intelligens. Noe som understreker betydningen av kunstig intelligens for økonomisk vekst, effektivitet i offentlig sektor og samfunnets velferd. Finland satser på forskning og innovasjon innen AI og har en sterk arbeidsstyrke. Noe som gjør landet til en sentral aktør i det globale AI-landskapet.
Island
Satsing på digital innovasjon. Island har etablert seg som en fremtredende aktør innen teknologisk utvikling og kunstig intelligens. Den islandske regjeringen har utviklet en omfattende AI-strategi med sikte på å maksimere økonomisk vekst. Løse samfunnsutfordringer og forbedre offentlige tjenester. Lokale bedrifter i Island er aktivt engasjert i å integrere kunstig intelligens for å øke effektiviteten i sin virksomhet. Landet legger betydelige ressurser i utdanning og forskning for å holde seg i frontlinjen av den teknologiske utviklingen.
For disse nordiske landene handler AI ikke bare om teknologisk innovasjon, men også om å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og etisk fremtid. Disse landene posisjonerer seg for å dra nytte av den transformative kraften i kunstig intelligens. Forbedre ulike aspekter ved samfunnet og omfavne kunstig intelligens som en driver for en bedre fremtid.
AI er ikke lenger science fiction; den er her og former måten vi lever på, både i og utenfor Norden. Dette handler ikke bare om avanserte maskiner og komplekse algoritmer, men også om forbedring av helsetjenester, transport, utdanning og mye mer. De nordiske landene viser verden hvordan AI kan utnyttes for å skape en bedre fremtid.
