A-Å Nettstedets indeks

Covid-19: De hardest rammede og færrest vaksinerte

I flere nordiske land er det uttrykt bekymring om sårbarheten til minoritetsgrupper som følge av koronapandemien. De har blitt gjort til syndebukker og har mottatt dårlige vaksinasjonsdekning.

Polens ambassadør til Island bebreidet nylig Islands utenriksminister for måten polakker har blitt beskyldt for uansvarlig oppførsel. Polakkene utgjør den største gruppen av arbeidsinnvandrere på Island og står for ca. 10% av den islandske befolkningen på 360 000 mennesker.

På møte med Polens ambassadør fordømte Islands utenriksminister, Guðlaugur Þór Þórðarson, «Covid shaming» av polske innvandrere.

Islands utenriksminister Guðlaugur Þór Þórðarson og Polens Ambassadör Gerard Pokruszyńskim. Foto: Icelandic FM

«Vi har nulltoleranse for slik diskriminering,» uttalte Þórðarson i etterkant av møtet. «Det polske samfunnet har beriket samfunnet vårt de siste årene. Diskursen mot polakkene har vært både ondsinnet og urettferdig». Islands politi bekrefter at enkeltpersoner har blitt usatt for rasistiske overgrep etter to separate hendelser.

Anna Karen Svövudóttir, liaisonoffiser for polske innvandrere ved det islandske helsedepartementet, sier at polakkene som gruppe ble gjort til syndebukker på sosiale medier etter at en polakk brøt koronarestriksjonene og smittet flere personer.

«Det ble en del debatt, men den var basert på en rekke misforståelser» sier Anna Karen Svövudóttir. «Det er lite produktivt å skylde på en etnisk gruppe og gjøre de ansvarlige for handlingene til en person. Vi er ett samfunn og vi må vise solidaritet, spesielt i disse vanskelige tider. Vi må hjelpe, være tolerante og forståelsesfulle overfor hverandre. Akkurat som i et ekteskap».

FN lanserte nylig den internasjonale kampanjen «Only Together.» “FN vil fortsette å mobilisere det internasjonale samfunnet for å fremheve behovene til de som har båret mye av pandemiens byrde: kvinner, minoriteter, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, migranter og urbefolkninger» sa António Guterres, FNs generalsekretær.

Norge: Hardest rammet, færrest vaksinert

En av årsakene til at generalsekretæren vektlegger minoriteter og migranter er fordi pandemien har rammet dem uforholdsmessig hardt. Mange steder er minoriteter i frontlinjen med utsatte og lavtlønnede jobber, for eksempel rengjøring, transport eller andre tjenester som gjør at de er mer utsatt for smitte.

Mann blir vaksinert av lege
Foto: CDC/Unsplash

Til tross for at innvandrerbefolkningen er den hardest rammede gruppen av pandemien i Norge, har de fortsatt den laveste vaksineringsgraden, ifølge Aftenposten. Innvandrere som er født i Polen, Somalia, Pakistan og Irak har lavest vaksineringsgrad blant de eldste. Blant somaliere er det bare 33 prosent over 75 år som har blitt vaksinert. Kontrasten er stor sammenlignet med de som er født i Norge i samme aldersgruppe der vaksineringsgraden er 95 prosent.

Ifølge Mohamed Yusuf, leder i Somalisk samfunn i Norge, trenger somaliere både motivasjon og informasjon fra troverdige kilder for å ta vaksinen.

I Sverige er det blitt observert lignende problemstillinger blant somaliske og andre innvandrergrupper. Halimo Nuur, leder for Wadajir foreningen i Malmø, uttalte til SVT at informasjon om vaksinasjon når disse gruppene, men mange nøler.

«I stedet for å booke time via internett, oppfordrer vi folk til å ringe eller komme direkte til vaksinasjonskontorene slikt at vi kan svare på spørsmål folk har», sier hun til SVT.

Anna Karen Svövudóttir, kontaktperson for polske innvandrere ved det islandske helsedepartementet.

Det er en utfordring for myndighetene å nå innvandrersamfunn. Anna Karen Svövudóttir ved det islandske helsedepartementet, påpeker at ettersom noen innvandrere kun oppholder seg i landet for en kort periode, er fremmedspråkkunnskapene deres noen ganger begrenset. I tillegg har de kanskje ikke et lokalt mobilnummer eller tilgang på sosiale medier.

 

Vaksineskepsis

 En av årsakene kan være vaksinasjonsskepsisen blant innvandrersamfunn. Dette er tilfelle i Storbritannia. Siden midten av februar har over 90% sagt at de sannsynligvis vil ta covid-19-vaksinen. Undersøkelser indikerte imidlertid en mye større vaksineskepsis blant mennesker fra noen etniske minoriteter ifølge Guardian.

Uroen rundt AstraZeneca-vaksinen kan ha skapt negative holdninger til vaksinen ikke bare blant de eldre, men i hele det somaliske samfunnet ifølge Yusuf, leder i Somalisk samfunn i Norge. Han understreker at det er helt avgjørende at informasjon om vaksinen kommuniseres gjennom troverdige kilder, og at organisasjoner som representerer minoritetssamfunnet sprer informasjon om vaksinasjonsprosessen.

Les også: WHO etterlyser bredere vaksineinnsats 

Kulturelle mistforståelser

Sölvadóttir som er ekspert på Polen sier at selv om mye er oversatt til polsk, er det en kamp i oppoverbakke. Viruset endrer seg kontinuerlig, det samme gjør koronarestriksjonene. «Det er ikke alltid tilstrekkelig å oversette. En av årsakene er kulturelle forskjeller. Polakker er vant til et annet system, en annen kultur, annen tenkemåte», uttaler Sölvadóttir.

I andre etniske grupper er kulturelle misforståelser enda mer fremtredende. I Finland sa Muhis Azizi, styreleder for byen Turkus multikulturelle råd, til den finske allmennkringkasteren YLE, «Jeg hørte en større gruppe diskutere at AstraZeneca-vaksinen kan skape fertilitetsproblemer. Mange menn har spurt meg om dette er sant. En person fortalte meg at det stod «hvis du skal få barn, vent i to måneder før du blir vaksinert» på vaksinasjonsetiketten», forteller Azizi.

Misforståelse av denne typen er også opprettholdt ved bruk av «Google translate» av dokumenter som deles på Facebook-sider dedikert til innvandrersamfunn.

Azizi mener det er skremmende å tenke på alle de falske nyhetene som spres blant innvandrersamfunnene. «Det har en utrolig skadende effekt.»

En løsning som blir diskutert i Finland er å oppsøke til innvandrermiljøene. «Vi bør dra til kjøpesentre og forsteder med vaksinasjonsbusser eller lignende. På den måten kan folk gå direkte fra hagen sin til vaksinasjonssentrene», sa Markku Tervahauta ved Finlands institutt for helse og velferd.

 

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19