Likestilling
Det største valgåret i historien, 2024 vil se 2 milliarder mennesker gå til urnene. Valget vil avgjøre hvilke partier som får makt i de ulike landene, i tillegg til å påvirke kjønnsfordelingen i regjeringer og lovgivende forsamlinger. Global Gender Gap Report 2024, fra World Economic Forum, viser at den største kjønnsforskjellen eksisterer innen politisk myndiggjøring. Bare 22,5 % av lønnsgapet mellom kjønnene er lukket.
Rapporten, som gir en indikasjon på grad av likestilling, viser at de 10 mest kjønnsbalanserte landene ligger i Europa, hvor Irland og Spania har kommet tilbake på listen over de mest likestilte landene i år.
Selv om vi er i 2024, viser det seg at likestilling mellom kjønn er vanskelig å oppnå globalt. I halvparten av verdens land har andelen kvinner i leder- og mellomlederstillinger (SDG-indikator 5.5.2) vært under 35 prosent de seneste årene.
Foto: UNICEF/Shehzad Noorani
Endret lønnsutvikling
I de fleste land og i de fleste bransjer tjener menn fortsatt mer enn kvinner. Dette skyldes blant annet:
- vedvarende kjønnssegregering i yrkeslivet
- at kvinner tar pause fra arbeidslivet ved barselpermisjon
- ujevn fordeling av familie- og omsorgsansvar, samt urettferdige lønnspraksiser
– Den vedvarende kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet er en del av forklaringen, da segregeringen viser at yrkene hvor kvinner er overrepresentert som oftest er lavtlønnede yrker.På den ene siden er det vanskelig å heve lønnsgulvet for kvinnelige arbeidstakere til det som kan sammenlignes med de sektorene hvor mannlige arbeidstakere dominerer, selv i Norden, sier Ines Wagner, som forsker på arbeidsmobilitet i EU, kjønn og arbeid og fremtidig arbeidsstyrke. På den annen side har forskning vist at lønnsdynamikken endres når kvinnelige arbeidere begynner å dominere sektorer.
Island på toppen
Ingen land har oppnådd full kjønnsparitet enda, likevel har de ni beste landene (Island, Norge, Finland, New Zealand, Sverige, Tyskland, Nicaragua, Namibia og Litauen) redusert kjønnsforskjellene med minst 80 %.
Island beholder førsteplassen 14. året på rad med en utjevning av forskjellene på 91,2 % og er fortsatt det eneste landet som har redusert ulikhetene med mer enn 90 %.
Blant de fem øverste på den globale topplisten finner vi også de tre nordiske landene – Norge (87,9 %, 2. plass), Finland (86,3 %, 3. plass) og Sverige (81,5 %, 5. plass) – i tillegg New Zealand (85,6 %, 4. plass), som eneste land fra Øst-Asia og Stillehavsområdet.
Til tross for at de nordiske landene scorer høyt på globale indekser som måler kjønnslikestilling, finnes det fortsatt ulikheter når det gjelder økonomisk kjønnsparitet. Årsakene til dette inkluderer:
• Lønnsforskjeller: Kvinner tjener ofte mindre enn menn, noe som resulterer i vedvarende lønnsforskjeller mellom kjønnene.
• Kjønnssegregasjon i utdanning og yrker: Kvinner er ofte overrepresentert i lavtlønte, kvinnedominerte sektorer og har færre representanter i lederstillinger, noe som bidrar til lavere lønn.
• Sosiale ytelser basert på tidligere inntekt: Pensjoner og familiepermisjonsfordeler er ofte knyttet til tidligere lønn, noe som fører til at personer med lavere inntekter eller som har hatt avbrudd i arbeidslivet, mottar mindre i sosiale ytelser.
Når det gjelder inntektsforskjellene, ser vi dette både på individuell nivå, hvor de høyest betalte stillingene fortsatt er dominert av menn, og på strukturelt nivå, hvor kvinnedominerte sektorer fortsatt er lavere verdsatt, påpeker Ines Wagner.
Internasjonal likelønnsdag, som feires 18. september, markerer de pågående innsatsene for å oppnå lik lønn for arbeid av lik verdi. Denne dagen understreker også FN’s forpliktelse til menneskerettigheter og bekjempelse av alle former for diskriminering, inkludert diskriminering mot kvinner og jenter.
Visste du dette?
- I de fleste land tjener kvinner i gjennomsnitt mellom 70-90 % av hva menn får for arbeid av lik verdi.
- I 2010 rapporterte OECD en kjønnsbasert lønnsforskjell på 17,6 % blant medlemslandene.
- I EU tjener kvinner i snitt 17,5 % mindre enn menn i løpet av livet.