Diabetes blir ofte kalt «den stille morderen» som sniker seg uoppdaget innpå mennesker. Den ofte oversette sykdommen er på listen over topp 10 sykdomsrelaterte dødsfall ifølge Verdens Helseorganisasjons (WHO).
Bare i 2016 kan over 1.6 millioner dødsfall direkte knyttes til diabeteskomplikasjoner, 300,000 mer enn COVID-19. I tillegg er diabetikere mer utsatt for pandemien, de utgjør en såkalt risikogruppe. Den 15. November markerte FN Verdensdagen for Diabetes for å rette søkelyset mot WHOs innsasts i kampen for tilstrekkelig global medisinering av sykdommen.
Diabetes er en kronisk, metabolsk sykdom preget av forhøyede nivåer av blodsukker som kan føre til alvorlige skader på hjerte, blodkar, øyne, nyrer og nerver. Den meste utbredte formen for diabetes er type 2, som utvikler seg over tid og oppstår når kroppen ikke produserer nok insulin. Faren ved diabetes type 2 er de milde, subtile symptomene, som gjør sykdommen til en av de dødeligste i verden.
Type 1 diabetes, som ofte også kalles barnediabetes, er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved at bukspyttkjertelen ikke produserer tilstrekkelig med insulin. Bred og enkel tilgang til behandling og medisinering er avgjørende for at diabetikere skal overleve.
Om lag 422 millioner mennesker på verdensbasis lever med diabetes, av disse er særlig utviklingsland overrepresentert. Dessverre fortsetter diabetes å øke på verdensbasis.
Fra insulinoppdagelsen til WHOs kampanje
I år var WHO vertskap for den globale verdensdagen for diabetes. WHOs generalsekretær Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus ledet markeringen sammen med regjeringsrepresentanter fra hele verden. Formålet var å rette fokus, og initiere initiativ for å forbedre diabetesbehandlinger. Den globale FN kampanjen mot diabetes ble lansert på konferansen, som er et globalt samarbeidsprosjekt mellom land og farmasiindustrien.
«I forbindelse med 100-årsmarkeringen for oppdagelsen av insulin vil WHO med sine samarbeidspartnere initiere en global diabetes kampanje,» sa WHOs generalsekretær i sin tale på konferansen.
Det var i 1921 at den Kanadiske kirurgen F.G. Banting sammen med sin medisinstudent Charles Best ved Universitetet i Toronto, klarte å isolere insulinhormonet for første gang. Året etter ble verdens første insulinbehandling mot diabetes adminsitrert til den 14-år gamle Leonard Thompson. Banting mottok senere Nobelprisen i Medisin for sin livreddende oppdagelse.
Idag, nesten 100 år etter, fortsetter insulin å redde mennesker over hele verden. Behandling av diabetes er nå en milliardindustri, hvor insulinbehandling fortsatt står i sentrum. Dessverre har fortsatt rundt halvparten av diabetes type 2 pasienter ikke tilstrekkelig tilgang til nødvendig behandling. Nettopp derfor er WHOs globale diabetes kampanje avgjørende for å forhindre og motvirke de store dødsfallene knyttet til diabetes.
