Døvblindhet: «Samfunnet er bygget på syn og hørsel»

Døvblinde mennesker har en kombinert syns- og hørselshemming av en slik alvorlighetsgrad at det er vanskelig for de svekkede sansene å kompensere for hverandre. Dermed er dette en distinkt funksjonshemming med sine egne spesifikke utfordringer, barrierer og krav til støtte og inkludering, ulikt de som gis til enkeltpersoner som er utelukkende døve eller blinde. FN anerkjente offisielt 27. juni som den internasjonale dagen for døvblindhet.

Døvblinde personer møter barrierer fordi døvblindhet ikke blir behandlet og anerkjent som en distinkt funksjonshemming. Dette gir en manglende statistikk over døvblinde og resulterer i utilstrekkelig og dårlig politikk som ikke tilrettelegger og gir tilgang til tjenester og programmer for døvblinde personer. Personer preget av døvblindhet representerer mellom 0,2 % og 2 % av verdens befolkning. De utgjør en svært mangfoldig gruppe og er utfordret med en unik og distinkt funksjonshemming. De opplever varierende kombinasjoner av hørsels- og synshemminger og trenger iboende tverrfaglig og spesialisert støtte.

«Samfunnet er bygget på syn og hørsel, noe som betyr at vi med døvblindhet har store utfordringer med å bli inkludert i samfunnet på grunn av kommunikasjonsbarrierer, motta informasjon og bevege oss,» sier Klas Nelfelt. Han er styreleder i Forbundet for døvblinde i Sverige, (Förbundet Sveriges Dövblinda, på svensk). Derfor er det behov for ulike støttetjenester, som personlig assistanse, tolker, rehabilitering og mobilitetstjenester.

Tilgang til informasjon

FN-Klas-Nelfelt-Døvblinde
Klas Nelfelt besøker FNs hovedkvarter i New York. Foto: Nasjonalt kunnskapssenter for døvblindespørsmål

Profesjonelle tegnspråktolkere og tolk-veiledere som hjelper døvblinde med å kommunisere med andre er avgjørende for å sikre døvblindes tilgang til informasjon, kommunikasjon, tjenester og grunnleggende rettigheter. De er også avgjørende for å gjøre det mulig for slike personer å leve selvstendig og bli inkludert i samfunnet.

Klas Nelfelt forklarer at støttetjenestene i det siste dessverre har blitt dårligere. Døvblinde personer måttet kjempet kamper for å få rett til en verdig støttetjeneste. For eksempel nekter kommuner retten til assistanse, og dette blir satt på prøve i forvaltningsdomstolen. Tolketjenester som tilbyr tegnspråktolkere for døvblinde er en økonomisk utfordring hvor kun et fåtall utdanner seg til å bli tegnspråktolker.

«Derfor er det så viktig å fremheve at vi eksisterer og få oppmerksomhet fra beslutningstakere,» sier Nelfelt til UNRIC. Vi er glade for at FN har anerkjent den 27 juni som den internasjonale dagen for døvblindhet.

 

Døvblindhet i de Nordiske landene

I 2024 presenterte de Nordiske landene sin definisjon av døvblindhet som «en kombinert syns- og hørselshemming av en slik alvorlighetsgrad at det er vanskelig for de svekkede sansene å kompensere for hverandre. Dermed er døvblindhet en distinkt funksjonshemming

Sverige: Omtrent 2000 personer under 65 år anslås å være døvblinde, hvorav omtrent 400 er født døvblinde.

Danmark:  En studie fant en utbredt forekomst av medfødt døvblindhet på 1:29 000, med en høyere andel barn av dansk nasjonalitet (72 %) sammenlignet med voksne (98 %).

Finland: Den Finske Foreningen for Døvblindhet betjener rundt 800 klienter med døvblindhet eller alvorlig kombinert hørsels- og synshemming.

Norge: I Norge er det nøyaktige antallet døvblinde ikke endelig kjent, men det anslås å være rundt 190.

Døvblindhet-FN
En blind person bruker en blindeskriftterminal, et hjelpemiddel som konverterer digital tekst til blindeskrifttegn. Foto: Sigmund/Unsplash

Hvorfor 27. juni?

I år vedtok FNs Generalforsamling resolusjon A/RES/79/294, som erklærer 27. juni hvert år som den internasjonale dagen for døvblindhet. Denne dagen markerer fødselen til den kjente forfatteren Helen Keller (1880–1968), en av de mest ikoniske skikkelsene i miljøet for døvblinde.

 

Les mer her om hvordan klimaendringene påvirker mennesker med nedsatt funksjonsemne mest.

Aktuelt