Fakta om klima og klimaforandringer

0
202

Kilde: UNFCCC + IPCC,  http://www.coolplanet2009.org/climate-change-news/glossary-global-warming.html

Ordliste:

A

The Adaption Fund
Et tilpasningsfond som ble opprettet for å finansiere konkrete tilpasningsprosjekter og programmer i utviklingsland.

B
Beslutning
En formell avtale (i motsetning til en resolusjon), som binder partene til gitte handlinger.

Biobrensel eller biodrivstoff
Drivstoff som er fremstilt av tørt, organisk materiale eller brennbare oljer som er fremstilt av planter. Disse drivstoffene anses for å være fornybare så lenge vegetasjonen der de produseres vedlikeholdes. Ved å benytte biodrivstoff istedenfor fossile drivstoff reduseres utslippene av drivhusgasser, fordi plantene som er drivstoffkilden oppsamler kulldioksid fra atmosfæren.

C

CO2/Kulldiosid
CO2 er den viktigste drivhusgassen som er forårsaket av menneskelige aktivitet. CO2 i atmosfæren stammer imidlertid også fra naturlige kilder, som fra vulkansk aktivitet.

COP/Partskonferansen
Det øverste organ for FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). De møtes en gang i året for å gjennomgå konvensjonens fremskritt.

D
Drivhusgasser (eller klimagasser)
Gasser i atmosfæren som forårsaker global oppvarming og klimaforandringer. De viktigste drivhusgassene er kulldioksid (CO2), metan (CH4) og dinitrogenoksid (kjent som lystgass) (N2O). Mindre utbredt, men svært sterke drivhusgasser, er hydrofluorkarboner (HFC), perofluorkarboner (PFC) og svovelheksafluorid (SF6).

E
Erklæring
En ikke-bindende politisk erklæring, laget av ministre som deltar på et større møte.

F

Frivillige tiltak
Tiltak som iverksettes for å redusere utslipp av drivhusgasser. Slike tiltak vedtas av bedrifter eller andre aktører uten regjeringers medvirkning. Frivillige tiltak bidrar til å frembringe klimavennlige produkter og prosesser som er lett tilgjengelige, eller oppfordrer forbrukere til å innarbeide miljøvennlige vaner i sitt forbruk.

K

Kapasitetsbygging
Prosesser for å utvikle tekniske ferdigheter og institusjonell kapasitet. Dette er spesielt viktig i utviklingsland og i overgangsøkonomier, fordi det bidrar til å sette land i stand til å håndtere konsekvensene av klimaendringene.

Karbonlager
En naturlig kilde som absorberer CO2, for eksempel en skog.

Karbonlagring
En prosess der karbon fjernes fra atmosfæren og deponeres i et reservoar.

Klima
Klimaet er normalt definert som det ”gjennomsnittelige været”, eller som den statistiske beskrivelsen av været i form av gjennomsnittlige og variable enheter som temperatur, nedbør og vind, over perioder på flere årtier (normalt tre årtier). I bredere forstand er klima beskrivelsen av tilstanden i klimasystemet.

Klimaendringer
Som beskrevet av UNFCCC: en endring i klimaet som direkte eller indirekte skyldes menneskelig aktivitet, som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren, og som observeres over lengre perioder som et tillegg til naturlige klimavariasjoner.   

Som beskrevet av IPCC: Klimaendringer oppstår på grunn av interne endringer i klimasystemet og i samspillet mellom dets komponenter, eller på grunn av endringer i ytre forhold; enten naturlige endringer, eller endringer forårsaket av menneskelig aktivitet. Det er ikke mulig å konstatere hva som er den nøyaktige faktorsammensetningen av disse årsakene.

Klimagasser

Se: Drivhusgasser

Kvotehandel
Kvotehandel er en av tre handlingsmekanismer som omtales i Kyotoprotokollen. Land som underskriver Kyotoprotokollen og har juridisk bindende utslippsmål tillates å slippe ut en gitt mengde klimagasser, bestemt i ”kvoter”. Denne mengden skal avta over tid for å nå de overordnede målene om utslippsreduksjon.  

I Kyotoprotokollen kalles hver kvote en Assigned Amount Unit (AAU), dette tilsvarer et tonn kulldioksid. Disse kvotene er salgbare land seg imellom. Ved utgangen av en fastsatt periode skal hvert land ha den samme mengden AAU’er som den mengden drivhusgasser landet har sluppet. Kvotehandel gir valget mellom å gjennomføre politikk i hjemlandet som kan være upopulær, for eksempel å legge restriksjoner på trafikken, og å betale et annet land for at dette landet skal redusere sine utslipp i stedet. En slik avtale innebærer at utslipp kan reduseres til lavere kostnader.

M
Menneskeskapte
Av menneskelig opprinnelse: brukes til å beskrive drivhusgasser som dannes som et resultat av menneskelig aktivitet.

P
Protokoll
En internasjonal avtale som er knyttet til en eksisterende konvensjon, men som likevel står som en særskilt tilleggsavtale. Protokoller styrker typisk en konvensjon ved å tilføye nye og mer detaljerte forpliktelser.

R
Ratifisering
En formell godkjennelse av en konvensjon, en protokoll eller en traktat som normalt vedtas av et parlament eller en annen lovgivende makt, og som gjør landet til en part i avtalen.

Redusering (av klimagasser)

Prosesser og handlinger som foretas av bedrifter, regjeringer, enkeltpersoner og andre virksomheter for å redusere utslipp av drivhusgasser.

T

Tilpasning
Inkorporering av politikk og praksis som sikter mot å forberede oss på klimaforandringenes konsekvenser. En slik politikk innebærer aksept for at en del forandringer i dag er uunngåelige, fordi klimasystemet reagerer med treghet på at menneskeheten allerede i lang tid har bidratt til utslipp av klimagasser.

U
Utviklingsland (Engelsk: LDC, Least Developed Countries)
Dette er et samlebegrep som brukes om verdens fattigste land. Kriteriene FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) for tiden anvender for å utpeke disse landene er blant annet lav inntekt, manglende ressurser og økonomisk sårbarhet. I dag er femti land pekt ut som LDC-er av FNs generalforsamling

Utslippsreduksjon (Engelsk: Mitigation)
Politikk og foranstaltninger som har til hensikt å redusere utslippene av drivhusgasser slik at konsekvensene av klimaforandringene blir begrenset. Dette kan eksempelvis være mer effektiv bruk av fossile brennstoffer ved industrielle prosesser og elektrisitetsproduksjon, å skifte til solenergi eller vindkraft, å forbedre bygningsisolasjon, og å drive treplanting for å hjelpe til med å fjerne større mengder av kulldioksid i atmosfæren.