Havet er planetens største økosystem, som regulerer klimaet og gir levebrød for milliarder av liv. Men dets helse er i fare. FNs andre havkonferanse, som vil arrangeres i juni, vil være en viktig mulighet til å rette opp skadene menneskeheten fortsetter å påføre livet i havet.
Med delegater fra medlemsland, frivillige organisasjoner og universiteter som deltar, samt gründere som leter etter måter å bærekraftig utvikle blå økonomi på, er det håp om at denne begivenheten i Lisboa mellom 27. juni og 1. juli vil markere et vendepunkt for havet.
- Det er på tide å fokusere på løsninger
Den første konferansen i 2017, ble sett på som en såkalt «game changer» da den varslet verden om havets problemer. Ifølge Peter Thomson, FNs generalsekretærs spesialutsending for havet, kommer den kommende konferansen til å handle om å finne løsninger på problemene vi ble introdusert i 2017.
Arrangementet er planlagt for å gi et rom for det internasjonale samfunnet til å presse på for å ta i bruk innovative, vitenskapsbaserte løsninger for bærekraftig forvaltning av havene, inkludert bekjempelse av vannforsuring, forurensning, ulovlig fiske og tap av habitater og biologisk mangfold.
Årets konferanse vil også bestemme ambisjonsnivået for FNs tiår for havvitenskap for bærekraftig utvikling (2021-2030).
FN har satt 10 havrelaterte mål som skal nås i løpet av dette tiåret, som en del av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, altså organisasjonens plan for en mer rettferdig fremtid for mennesker og planeten. De inkluderer tiltak for å forhindre og redusere forurensning og forsuring, beskytte økosystemer, regulere fiske og øke vitenskapelig kunnskap. På konferansen vil interaktive dialoger fokusere på hvordan man kan ta opp mange av disse problemstillingene.
De unges rolle vil stå i sentrum i Lisboa, med unge gründere som jobber med innovative, vitenskapsbaserte løsninger på kritiske problemer som en viktig del av dialogen. Fra 24. til og med 26. juni er de invitert til å delta på Ungdoms- og innovasjonsforum.
- Omfanget er stort
Havet gir oss alle oksygen, mat og levebrød. Det gir næring til en ufattelig stor mengde biologisk mangfold, og støtter direkte menneskelig velvære gjennom mat og energiressurser. I tillegg til å være en livskilde stabiliserer havet klimaet og lagrer karbon.
FN har konkludert med at det for øyeblikket bor rundt 680 millioner mennesker i lavtliggende kystsoner, og dette tallet er estimert å stige til rundt én milliard innen 2050.
Ikke minst er det mange som livnærer seg av havet i form av arbeid – 40 millioner mennesker vil være ansatt i havbaserte industrier innen utgangen av dette tiåret.
- Fokus på Kenya og Portugal
Selv om konferansen vil foregå i Portugal, arrangeres den av Kenya, hvor 65 prosent av kystbefolkningen bor på landsbygda og hovedsakelig livnærer seg på fiskeri, landbruk og gruvedrift.
Nzambi Matee fra Nairobi er vinneren av FNs miljøprograms (UNEP) Young Champion of the Earth. Hun er grunnleggeren av Gjenge Makers, som produserer bærekraftige og rimelige byggematerialer laget av resirkulert plastavfall.
Matee tar plastavfall fra havet, fisket opp av fiskere, og omgjør dette til murstein – «arbeidet mitt med å resirkulere plastavfall fra havet har gjort det mulig for meg å ansette over 113 ungdommer og kvinner, som til sammen har produsert 300 000 murstein. Jeg får levebrødet mitt fra havet, og derfor er havet livet for meg», forklarer Matee.
Lidenskapen for havet deles med Portugal, som har en lang kystlinje.
«Våre forventninger til FNs havkonferanse er at det blir en konferanse om handling og ikke bare om engasjement», sier Catarina Grilo, direktør for bevaring og politikk ved Associação Natureza Portugal (ANP).
- Havet og verdensklimaet henger sammen
Havet og det verdensklimaet påvirker hverandre i svært stor grad på mange måter. Ettersom klimakrisen fortsetter å utgjøre en eksistensiell trussel, er det noen viktige beregninger som forskere følger nøye med på.
I følge den siste klimaendringsrapporten fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) økte det globale gjennomsnittlige havnivået med et gjennomsnitt på 4,5 mm per år mellom 2013 og 2021, grunnet økende hastighet på smelting av ismasser.
Havet absorberer rundt 23 prosent av CO2 generert av menneskelig aktivitet, og når det gjør det oppstår det kjemiske reaksjoner som forsurer sjøvannet. Det setter livet i havet i fare, og jo surere vannet blir, jo mindre CO2 er det i stand til å absorbere.
Samuel Collins, prosjektleder ved Oceano Azul Foundation i Lisboa, mener at konferansen vil fungere som en bro til COP27, som i november skal arrangeres i Sharm El-Sheikh i Egypt.
«Havet er grunnleggende integrert i klimaet. Det huser 94 prosent av boarealet på planeten vår. Jeg kunne kastet av meg statistikk som sjokkerer oss alle.», sier den 27 år gamle skotten.
«Grunnen til at produktene vi kjøper i butikken er så billige, er fordi 90 prosent av varene i hjemmene våre kommer sjøveien, så det er mange grunner til at vi er knyttet til havet, enten du er i en innlandsstat eller ikke. Det er ingen levende organisme på jorden som er upåvirket av havet.»
- Hva kan du gjøre for å hjelpe?
Vi spurte noen eksperter – inkludert Catarina Grilo og biolog Nuno Barros ved ANP, samt Sam Collins ved Oceano Azul Foundation – hva enkeltmennesker kan gjøre for å fremme en bærekraftig blå økonomi, mens de venter på at beslutningstakere og verdensledere skal gå fra ord til handling. Her er noen ideer som du kan inkludere i hverdagen din:
Hvis du spiser fisk, varier kostholdet ditt når det gjelder sjømatforbruk, ikke alltid spis samme art. Sørg for at det du spiser kommer fra ansvarlige kilder.
Unngå plastforurensning: 80 prosent av havforurensningene kommer fra land – gjør ditt for å stoppe forurensning av havet. Du kan hjelpe ved å bruke gjenbruksprodukter, unngå å konsumere engangsprodukter, og sørge for at du sorterer avfall.
Plukk søppel fra stranden, og husk å ikke forsøple selv. Tenk også at ethvert steg du tar for å redusere miljøavtrykk vil hjelpe havet på en indirekte måte.
Fortsett å gå inn for løsninger, enten det er på gata, gjennom å skrive brev til beslutningstakere, signere underskriftskampanjer eller støtte kampanjer som tar sikte på å påvirke beslutningstakere, på nasjonalt nivå eller på globalt nivå.
