Verdens rikeste land – herunder Finland, Island, Nederland og Norge – bidrar til et sunnere miljø for barn innenfor deres egne landegrenser, men bidrar allikevel uforholdmessig mye til ødeleggelsen av miljøet på et globalt nivå, i følge en ny rapport som ble offentliggjort i dag av UNICEF‘s Office of Research – innocenti.
Finland, Island og Norge ligger i den øverste tredjedelen av verdens land når det gjelder å gi deres barn et sunt miljø, men ligger samlet sett på nederste tredjedel av verdens land grunnet høye utslipp, elektronikkavfall og forbruk.
Innocenti Report Card 17: Places and Spaces sammenligner hvordan de 39 landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og Den Europeiske Union (EU) klarer seg med hensyn til å skape sunnere mijøer for barn. Rapporten inneholder indikatorer som eksponering for skadelige forurensende stoffer, herunder giftig luft, pesticider, fukt, adgang til lys, grønne områder og sikre veier samt landenes bidrag til klimakrisen, ressursforbruket og dumping av elektronisk avfall.
Ifølge rapporten ville det vært behov for 3,3 jordkloder dersom alle mennesker i verden brukte ressurser i samme omfang som i OECD-og EU-landene. Hvis alle benyttet seg av ressurser i samme omfang som befolkningen i Canada, Luxembourg og USA, ville vi hatt behov for minst fem jordkloder.
Mens Spania, Irland og Portugal ligger på toppen av den samlede rangeringen, er alle OECD- og EU-land ikke i stand til å skape sunne miljøer for barn på tvers av alle indikatorene.
Noen andre av verdens rikeste land, herunder Australia, Belgia, Canada og USA, har en alvorlig og sterk påvirkning på det globale miljøet basert på CO2-utslipp, ee-avfall og ressursforbruk per innbygger, og kommer i tillegg dårlig ut med å skape et sunt miljø for deres barn innenfor egne landegrenser. I kontrast med disse tallene har de minst velstående OECD- og EU-landene i Latin-Amerika og Europa en mye lavere innvirkning på miljøet på et globalt nivå.
«Ikke bare klarer ikke flertallet av velstående land å sørge for sunne miljøer for barn innenfor sine egne grenser, de bidrar også til ødeleggelsen av barnemiljøer i andre deler av verden,» sa Gunilla Olsson, direktør for UNICEFs forskningskontor – Innocenti .
I Latvia, Island, Portugal og Storbritannia er 1 av 5 barn utsatt for fukt og mugg hjemme; mens på Kypros, Ungarn og Tyrkia er mer enn 1 av 4 barn utsatt.
I Belgia, Tsjekkia, Israel, Nederland, Polen og Sveits er mer enn 1 av 12 barn utsatt for høy forurensning i form av plantevernmidler. Forurensning av plantevernmidler kan påvirke kreft, inkludert barneleukemi, og kan skade barns nerve-, kardiovaskulære, fordøyelses-, reproduktive, endokrine, blod- og immunsystem.
UNICEF ber om at følgende steg overholdes for å beskytte og forbedre barns miljøer:
Myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå må sørge for forbedringer av barns miljø ved å redusere avfall, luft- og vannforurensning, og ved å sikre boliger og nabolag av høy kvalitet.
Forbedre miljøer for de mest sårbare barna. Barn i fattige familier har en tendens til å møte større eksponering for miljøskader enn barn i mer velstående familier. Dette forankrer og forsterker de allerede eksisterende ulempene og ulikhetene.
Sørg for at miljøpolitikken er barnesensitiv. Regjeringer og beslutningstakere bør sørge for at barns behov er inkludert i beslutningstakingen. Voksne beslutningstakere på alle nivåer, fra foreldre til politikere, må lytte til deres perspektiver og ta hensyn til dem når de utformer politikk som vil påvirke fremtidige deres generasjoner uforholdsmessig.
Involver barn da disse er fremtiden: Barn vil møte dagens miljøproblemer i lengst tid; men de er også minst i stand til å påvirke hendelsesforløpet.
Regjeringer og bedrifter bør utføre effektive tiltak nå for å overholde forpliktelsene de har gjort for å redusere klimagassutslipp innen 2050. Tilpasning til klimaendringer bør også være en prioritet for både regjeringer og det globale samfunnet, og på tvers av ulike sektorer fra utdanning til infrastruktur.
«Vi skylder oss selv og fremtidige generasjoner å skape bedre steder og rom for barn å trives,» sa Olsson. «Avfall, skadelige forurensninger og oppbrukte naturressurser har en pris som påvirker barnas fysiske og mentale helse og truer planetens bærekraft. Vi må følge politikk og praksis som ivaretar det naturlige miljøet som barn og unge er mest avhengige av.»
