FN-eksperter vil se menneskerettighetene ivaretatt i EUs bankreform

0
153
Money

Money

9. oktober 2012. En gruppe FN-eksperter på menneskerettigheter har advart EU om at økonomiske reformer ikke kan gå på akkord med medlemsstatenes menneskerettighetsforpliktelser. Uttalelsen kommer etter lanseringen av den europeiske flaggskipundersøkelsen om strukturen til EUs banksektor.

 – Landene er forpliktet til å strekke seg så langt deres ressurser tillater det for å sikre respekt, beskyttelse og oppfyllelse av rettigheter, sier FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, Magdalena Sepúlveda.
– Dette innebærer å sikre at tilstrekkelige ressurser skaffes til veie og brukes til å sikre menneskerettighetene til folk som lever i fattigdom.  

– Derfor må stater beskytte budsjettpostene mot å bli truet og redusert av fremtidige sparepakker, og arbeide for å skape et reguleringsrammeverk som sikrer at slike poster ikke gis til feilslåtte finansfirmaer i stedet.

Som en kommentar til Liikanen-rapporten, som anbefaler et sett reguleringstiltak for å skjerme skattebetalerne fra fremtidige sparepakker og unngå sjokk for finanssystemet, oppfordrer menneskerettighetsekspertene EU-myndighetene til å sikre at vitale statlige midler ikke i fremtiden brukes på kollapsende finansfirmaer.  

Fra 2008 til 2011 brukte de europeiske landene 4500 milliarder euro (tilsvarende 37 % av EUs totale pengebruk) på redde sine finansinstitusjoner.
– Slike nivåer ekstra og uforutsette utgifter har tvunget land inn i gjeldskriser og i mange tilfeller skapt utålelige lidelser for innbyggerne, spesielt folk som lever i fattigdom, gjennom innstrammingstiltak som ofte har vært i strid med landenes rettslige forpliktelser til å realisere økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sier Sepúlveda.

Den uavhengige eksperten på fremming av et demokratisk og rettferdig verdenssamfunn, Alfred de Zayas, uttrykte bekymring over “tendensen i EU-land til å ikke klare å identifisere og håndtere de grunnleggende årsakene til problemet, og i stedet simpelthen ty til såkalte innstrammingstiltak som går på akkord ikke bare med dagens befolknings velferd, men også velferden til kommende generasjoner.”

– Det fins gjennomførbare alternative løsninger på finanskrisa, som å redusere det såkalte forsvarsbudsjettet og å redusere alle militære utgifter kraftig, understreker de Zayas.