Etter hvert som planeten varmes opp og presset for å dekarbonisere øker, blir urfolk nok en gang hengende etter viser en ny FN-rapport. Dette er til tross for at urfolk har lenge vært blant verdens mest effektive miljøforvaltere. FN rapporten «Statusen for verdens urfolk» ble lansert torsdag 24 april. Den avslører en sterk ubalanse: mens urfolk bare utgjør 6% av verdens befolkning, beskytter de 80% av planetens gjenværende biologiske mangfold. Likevel mottar de mindre enn 1% av internasjonal finansiering for klima målene.
Fra grønne energiprosjekter som pålegges uten samtykke til politiske beslutninger tatt i rom der urfolksstemmer er fraværende, blir disse samfunnene altfor ofte ekskludert fra klimaløsninger. Dette gjelder også i Norge, hvor FN tidligere i år konkluderte at den norske stat var i strid med internasjonale lover om urfolksrettigheter. I dette tilfelle når det gjalt samene.
I tillegg blir urfolk over hele verden ofte fordrevet av forandringer i klimaet. Likevel blir de nektet ressursene til å lede an. «Selv om vi er uforholdsmessig hardt rammet av klimakrisen, er ikke urfolk ofre», skriver Hindou Oumarou Ibrahim, lederen for FNs permanente forum for urfolksspørsmål, i rapporten. Publikasjonen, som er under FNs ledelse, samler bidrag fra urfolksledere, forskere og Verdens helseorganisasjon (WHO), og kombinerer casestudier, data og erfaringer fra syv forskjellige regioner i verden.
Klimaendringer er en helsekrise
Rapporten inneholder også et kapittel skrevet av WHO. Her beskriver WHO hvordan klimarelaterte helsepåvirkninger påvirker det sosiale, kulturelle og religiøse livet til urfolkssamfunn.
I Arktis forstyrrer endringer i temperatur, dyrelivsmigrasjon og værmønstre tradisjonelle praksiser som jakt og høsting. Disse forstyrrelsene forårsaker stress og truer matsikkerheten. Her er urfolkskvinner spesielt rammet av skjæringspunktet mellom klimaendringer og helse.
I Øst-Afrika er kvinner mer sårbare for neglisjerte tropiske sykdommer. Særlig schistosomiasis, leishmaniasis og jordoverførte helminthiaser.
I Amazonas har klimaindusert tap av biologisk mangfold redusert tilgangen til tradisjonell mat og medisinplanter. Dette bidrar til ernæringsmangler blant gravide og ammende kvinner, samt bredere helsesårbarheter i samfunnet.
Til tross for disse utfordringene vektlegger rapporten motstandskraft. Samfunn implementerer lokalt forankrede tilpasningsstrategier, ofte ledet av kvinner og eldre. Disse inkluderer å gjenopprette tradisjonelle kosthold, styrke kunnskapsdeling mellom generasjoner og tilpasse høstkalendere til nye økologiske rytmer
Urfolk blir utelukket fra både samtaler og midler
Selv om urfolk i økende grad anerkjennes i globale miljørammeverk, har verden en lang sti å gå fremover. FN avslører at urfolks rolle i å utforme og implementere klimapolitikk fortsatt er sterkt begrenset. Dette gjelder både finansiering og styring. Mens betydelige ressurser flyter gjennom klimainitiativer over hele verden, når mindre enn 1% direkte fram til urfolk. Med mindre disse systemene transformeres risikerer klimahandling å gjenskape de samme mønstrene av ekskludering og fratakelse som lenge har undergravd både urfolks rettigheter og globale miljømål.