FNs høykommissær for menneskerettigheter fornøyd med sluttdokumentet men påpekte mangler

0
688

New York: FNs høykommissær for menneskerettigheter Navi Pillay, roste sluttdokumentet fra toppmøte i New York, men påpekte  mangler i strategien for hvordan global fattigdom skal bekjempes og hvordan sosioøkonomiske ulikheter skal utjevnes. I følge Pillay kan økt fokus på menneskerettigheter bidra til å bedre strategien for hvordan tusenårsmålene skal nås.

”Se problemer og utfordringer fra et menneskerettighetsperspektiv er viktig for å identifisere hvem som er ekskludert og forstå og gjøre noe med årsakene”, sa Pillay på det 3-dager lange toppmøte i New York som ble avsluttet 22. september.

I løpet av toppmøte understreket høykommissæren flere ganger at stater burde betrakte tusenårsmålene fra et menneskerettighetsperspektiv slik at utviklingsspørsmål og bistandspolitikk spesifikt prioriterer behovene til de fattigste og mest eksluderte menneskene. Pillay sa også at siden tusenårsmålene i stor grad er fokusert på globale gjennomsnitt, blir store segmenter av verdens befolkning ignorert og dette kan i verste fall øke ulikhetene.  Den globale strategien som ble vedtatt etter toppmøte oppfordrer til universell tilgang på grunnleggende sosiale tjenester. Noen mener at tusenårsmålene har vært for lite ambisiøse og Pillay nevnte i denne sammenhengen tusenårsmål nummer 5 som skal redusere mødredødeligheten med 2/3, og påpekte at årlig dør det mer enn 350.000 kvinner og jenter som følge av graviditet eller i barsel.

”Kan dere forestille dere å sette et mål som aksepterer 125.000 henrettelser hvert år, eller 125.000 torturerte? Mitt inntrykk er at en kvinnes liv fortsatt blir sett på som noe som er mindre verdt. Vi må gjøre en bedre innsats for å bekjempe diskriminering”, sa Pillay.

Pillay sa videre at selv om sluttdokumentet oppfordret til analyser og identifisering av årsakene til fattigdom, fravær av helsetjenester og sosiale tjenester, krever ikke dokumentet at stater fjerner lover som er diskriminerende. Retten til deltakelse i samfunnet for eksempel er viktig i styrkingen av kvinners stilling, men det foreligger ikke en konkret anerkjennelse av dette som en rettighet. Heller ikke ytringsfrihet, organisasjonsfrihet eller andre menneskerettigheter som er grunnleggende for en aktiv, fri og meningsfull deltakelse er eksplisitt anerkjent som rettigheter.

Temaer som omhandlet ansvarlig styring og godt lederskap ble referert til i en rekke kontekster sa hun, men tusenårsmål nummer 8, utviklingen av et globalt partnerskap for utvikling, manglet en klar tidslinje.

Hun påpekte også mangler ved tusenårsmål nummer 7 som blant annet omhandler slumbeboere. Hun påpekte at ordbruken i strategien kunne gi inntrykk av at land skulle utrydde slumområder heller enn å bedre den nasjonale politikken på dette området, og føre til at slumbeboernes rettigheter blir ignorert.

”Vi har gitt mange nok løfter til de fattige og marginaliserte. Utfordringen nå er iverksettelse”, sa Pillay.