Kommandørkaptein Janne Kristina Larsen har tjenestegjort i det danske militæret og i fredsbevaring, fra isbreene på Grønland til Golanhøydene. Etter å ha tjenestegjort i den danske marinen i Nuuk på Grønland, ble hun med i FNs fredsbevaring. Fra 2018 til 2019 overvåket hun utplasseringer av militærobservatør fra UNTSO, United Nations Truce Supervision Organization. I oktober 2022 kom hun tilbake til UNTSO og leder nå et liaisonkontor.
– Jeg hadde ikke noen kvinnelige rollemodeller da jeg søkte om å bli fredsbevarer. Likevel visste jeg alltid at jeg ville være en del av noe stort og gjøre en forskjell, sier kommandørkaptein Larsen. «Motivasjonen min for å bli med i FN og spille min rolle for fred i Midtøsten hadde faktisk vokst i mer enn 10 år før jeg ble med i UNTSO. Min første deployering til United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) var en drøm som gikk i oppfyllelse.»
Økning i antall kvinnelige fredsbevarere
Siden Larsen først ble med i FNs fredsbevaring har det vært en betydelig økning i antall kvinnelige fredsbevarere. I 2021 var bare 7,8 prosent av militær-, politi-, justis- og kriminalomsorgspersonell i fredsbevarende oppdrag kvinner. I mars 2022 var 30 prosent av sivilt personell i fredsbevarende operasjoner kvinner. Åtte kvinner (38 prosent) tjenestegjør som ledere og nestledere for fredsoperasjoner.
«Jeg tjenestegjorde som Chief Military Personnel Officer i Jerusalem. Der var jeg blant annet ansvarlig for at misjonen rekrutterte en mangfoldig pool av godt trente offiserer, inkludert kvinnelige fredsbevarere,» sier kommandør Larsen.
«Erfaringen hjalp meg til å forstå viktigheten av å deployere kvinnelige fredsbevarere til ustabile sikkerhetsmiljøer. Det var tilfredsstillende å se hvordan kvinnelige militære observatører i betydelig grad brøt ned kommunikasjonsbarrierer med kvinner og barn i samfunn vi tjente. Jeg sier alltid «bare gjør det!» til unge kvinner som vurderer å tjene under blått flagg. Når du blir en del av FN-familien, vil du gjøre en forskjell. Selvtilliten din vil også få et fornyet løft fra å oppnå store ting. »
Mannsdominerte miljøer
FNs fredsbevaring har vært i forkant med å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet siden den ble lansert med vedtaket av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 i 2000. FNs fredsbevaring har satt kvinners prioriteringer og rettigheter i sentrum for fred og politiske prosesser, samt ved å øke kvinner i fredsbevaring og støtte kvinner som fredsskapere i sine lokalsamfunn.
«Det er sant at kvinnelige fredsbevarere møter harde realiteter under fredsbevarende oppdrag. For det første i samfunnene vi betjener på grunn av hvor mannsdominerte de pleier å være. I motsetning til hva som skjer i Nord-Europa, oppdaget jeg for eksempel at jeg ikke alltid kunne snakke med eller håndhilse på en mann på grunn av religiøs eller kulturell overbevisning, sier kommandørkaptein Larsen.
Det er ikke til å legge skjul på at deltakelse i fredsbevaring kan være spesielt utfordrende for kvinner.
– Utplasseringer er vanligvis for en periode på tolv måneder. Det er lenge å være borte fra hjemmet hvis du er en ung mor, eller hvis du vil utforske andre karriereveier i landets hær, påpeker hun.
Larsen er også overbevist om at FNs fredsbevaring kan bli bedre når det gjelder arbeidsforhold for kvinnelige fredsbevarende styrker.
«Jeg mener at økt kvinnelig deltakelse i FNs fredsbevaring bør gå hånd i hånd med å forbedre vann-, sanitær- og hygienefasiliteter på feltsteder som bedre imøtekommer kvinners behov. Organisasjonen må sikre at levekårene for fredsbevarere respekterer alle.»
