Jeg er rørt over å delta i feiringen av denne første internasjonale dagen for demokratiet – erklært av Generalforsamlingen til minne om vedtaket av den universelle erklæringen om demokrati av Den interparlamentariske unionen (IPU) i 1997.
Da IPU utstedte erklæringen 11 år siden som en omfattende guide til regjeringer og parlamenter over hele verden, ble det etablert en milepæl i promoteringen av arbeidet for demokrati. Den har i likhet med det varige eksempelet Den universelle menneskerettighetserklæring mer enn 50 år tidligere fylt et tomrom i den normative arkitekturen av vår tid. I dag er vi godt informert og finner støtte i Den universielle erklæringen om demokrati når det gjelder de grunnleggende prinsippene om demokrati, elementene og standardene for utøvelse av den demokratiske regjeringen og demokratiets internasjonale dimensjon.
Det er svært betydningsfullt at denne dagen ble skapt av land som selv arbeider hardt hver dag for å skape og konsolidere sine unge, demokratiske grunnlag. Da Den internasjonale konferansen for nye og gjenopprettede demokratier, gjennom sitt sete i Qatar, fremførte Generalforsamlingens forslag om å innstifte dagen, ble det sendt et viktig budskap til resten av verden.
Som generalsekretær i FN, er jeg er fast bestemt på å sikre at FN fungerer globalt, uansett hvor vi kan hjelpe folk og nasjoner å bygge opp og styrke demokratiske systemer. Erfaring har lært oss, igjen og igjen, at demokrati er en forutsetning for å oppnå våre grunnleggende mål for fred, menneskerettigheter og utvikling. Befestede demokratier går ikke til krig mot hverandre. Menneskerettigheter og rettssikkerhet er best beskyttet i et demokratisk samfunn. Og utviklingen vil mye troligere å få feste hvis folk får en ekte mulighet til å påvirke sine egne styresett, og en sjanse til å høste av fremgangens frukter.
Vår misjon gjenkjenner en grunnleggende sannhet om demokrati overalt – at det er sluttproduktet av et sterk og aktivt sivilt samfunn. Det er et sivilt samfunn som fremmer ansvarlig borgerskap og gjør demokratiske former for regjeringens arbeid.
Med andre ord, demokratisering er ikke en tilskuersport. Og det ligner mer på en maraton enn en sprint. Det er en lang kamp som må føres av individuelle borgere, utallige lokalsamfunn og hele nasjoner. La oss sørge for at hver enkelt av oss spiller vår del til fulle.
