Ifølge en ny studie fra Universitetet i Oslo, har angst og depresjonssymptomer hos voksne nesten tredoblet seg under COVID-19-pandemien. Talle fra Norge samsvarer med funnene FN presenterte i sin rapport om psykisk helse onsdag 13. mai.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), tyder rapporter på at antall mennesker med angst- og depresjon har økt i en rekke land.
COVID-19-pandemien har vist hvor viktig det er å øke investeringene i psykiske helsetjenester. Ellers risikerer man i løpet av de kommende månedene en massiv økning i psykiske helseproblemer.
– Den innvirkning pandemien har på folks mentale helse er allerede veldig urovekkende, uttale WHOs generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Inntektstap og arbeidsledighet forsterker de allerede alvorlige konsekvensene av sosial isolering, frykt for smitte og tap av familiemedlemmer.
Les også: Mental helse må være en prioritet under COVID-19-pandemien
Økning i antall selvmord
NRK skriver at hjelpetelefonen Kirkens SOS har opplevd, etter innføringen av de strenge nasjonale smittevernstiltakene, en kraftig økning i antall selvmordshenvendelser.
I Sverige forbereder myndighetene seg på en stor økning i mennesker med psykiske helseproblemer grunnet COVID-19-pandemien. Den svenske hjelpetelefonen for selvmord, «Mind», mottok i mars 2020 rundt 25.000 samtaler, mens tilsvarende tall for 2019 var 16.000 samtaler.
– Vi tror risikoen for selvmord vil øke, spesielt blant menn. Vi så tilsvarende under finanskrisen, og det er veldig alvorlig. Det er avgjørende at vi lykkes med å stoppe den økonomiske krisen på samfunnsnivå, så den ikke rammer de utsatte gruppene for hardt, sa Cecilia Magnusson, prosjektleder ved senter for epidemiologi og folkehelse i Stockholm, til Dagens Nyheter.
Spesifikke befolkningsgrupper er særlig utsatt psykiske problemer som følge av COVID-19-pandemien. Dette gjelder særlig helsepersonell som blir utsatt for lange og hektiske arbeidsdager, sterk smittefare og regelmessig må ta vanskelige beslutninger om liv og død.
Barn og ungdom er også i faresonen, og det samme er kvinner – særlig de som sjonglerer hjemmeskole, hjemmekontor og husarbeid – samt de eldre og personer som allerede sliter med psykisk helse.
Les også: FN ber om at barna beskyttes
Å få tilbake den fysiske helsa er ikke den eneste utfordringen folk som har blitt friske av koronaviruset står overfor. Ifølge en svensk studie hadde 43 % av pasientene som overlevde akutt lungesvikt som følge av koronaviruset posttraumatisk stressyndrom ved utskrivning. Videre oppfølging viste at 24 % av testgruppen fortsatt plagdes av PTSD.
Noe annet som bekymrer eksperter innen psykisk helse er økningen i alkoholforbruk. Statistikk fra Canada viser at 20 % av landets 15-49-åringene har økt alkoholforbruket sitt under pandemien.
Les også: Hvordan takle stress i disse koronatider
Psykiske helsetjenester har blitt satt på vent
Sosiale tjenester som selvhjelpsgrupper for alkohol- og rusavhengighet har i mange land ikke vært i stand til å avholde møter på flere måneder. Økningen i mennesker med behov for psykiske helsehjelp skyldes også at slike tjenester har blitt satt på vent under pandemien. Ifølge tall fra Stockholm har antall besøk hos psykiater gått ned fra 5.000 til 3.000 besøk pr. dags, mens digitale besøk har økt fra 500 til 3.000.
– I flere tiår har psykiske helsetjenester slitt med underfinansiering og lite oppmerksomhet fra myndighetene. Nå fører COVID-19-pandemien til mer psykisk stress for familier og lokalsamfunn , sa FNs generalsekretær António Guterres i sin videouttalelse hvor han lanserte FNs rapport om psykisk helse.
– Selv etter at pandemien har blitt brakt under kontroll, vil sorg, angst og depresjon fortsette å prege både mennesker og lokalsamfunn (…) Psykiske helsetjenester er en viktig del av myndighetenes samlede tiltak for å bekjempe COVID-19-pandemien, legger han til.
