GENERALSEKRETÆRENS BUDSKAP PÅ DEN INTERNASJONALE DAGEN MOT STOFFMISBRUK OG ULOVLIG NARKOTIKAHANDEL

0
616
alt

alt

26. juni 2011

Narkotikahandel, en gang sett på som et sosialt og kriminelt problem, har forandret seg i senere år til å bli en stor trussel for helse og sikkerhet for folk og hele regioner. Det afghanske markedet som omsetter 61 milliarder dollar årlig, finansierer opprør, internasjonal terrorisme og destabilisering i større områder. I Vest-Afrika kokainhandelen for 85 milliarder dollar med på å øke avhengighet og hvitvasking av penger, samtidig som det fyrer opp under politisk ustabilitet og truer sikkerheten. For hver milliard dollar som tjenes på salg av ren kokain som smugles gjennom Vest-Afrika, blir det tjent ti ganger så mye når stoffet selges i gatene i Europa.

Fordi trusselen er så umiddelbar, etablerte jeg nylig en prosjektgruppe som skal utvikle en strategi for å koordinere og styrke våre svar på illegale stoffer og organisert kriminalitet, ved å bli en del av alle FNs aktiviteter på områder som fredsbevaring, fredsbygging, sikkerhet, utvikling og nedrusting. På denne måten vil FN integrere kampen mot narkotiske stoffer, smugling av disse og annen organisert kriminalitet inn i den globale sikkerhets- og utviklingsagendaen.

Dette årets Internasjonale Dag mot stoffmisbruk og ulovlig smugling er en mulighet til å understreke betydningen av å adressere disse to sammenhengende truslene gjennom rettssikkerhet og tilgang på helsetjenester. Vår minnemarkering faller sammen med 50årsdagen til konvensjonen om narkotiske stoffer fra 1961.

Denne konvensjonen og andre store internasjonale narkotikakontrolltraktater gjør mer enn å hjelpe oss i kampen mot narkotikasmugling; de beskytter sårbare mennesker gjennom en rekke aktiviteter som ratifiserende stater binder seg til, inkludert utdanning og forebygging, behandling av stoffavhengighet, omsorg og rehabilitering av stoffmisbrukere og sosial støtte.

Disse midlene er av kritisk verdi, fordi stoffmisbruk i sin kjerne er et helsespørsmål. Stoffmisbruk er en sykdom, ikke en kriminell handling. De virkelige kriminelle er narkotikasmuglerne.

Men tilbudssider utgjør bare halvparten av regnestykket. Hvis vi ikke reduserer etterspørselen for ulovlige stoffer, kan vi aldri fult ut takle problemene rundt dyrking, produksjon og smugling.

Regjerninger har også et ansvar for å svare på både smugling av narkotika og stoffmisbruk, men lokalsamfunn kan også gi store bidrag. Familier, skoler, sivilsamfunn og religiøse organisasjoner kan gjøre deres del for å renske sine samfunn for narkotika. Forretningsdrift kan også hjelpe til ved gi muligheter for folk til å tjene penger på lovlig vis. Medier kan hjelpe til ved å øke oppmerksomheten rundt farene ved bruk av narkotika.

Vi kan lykkes hvis vi forsterker vår forpliktelse til de grunnleggende prinsippene for helse- og menneskerettigheter, delt ansvar, en balansert tilnærming til å redusere tilbud og etterspørsel, og til å gi universell tilgang til forebygging, behandling og støtte. Dette vil fremme samfunn som er fire for narkotikarelatert kriminalitet og vold, individer som er frie for rusmiddelavhengighet – og som kan bidra til vår felles fremtid -, og en tryggere verden for alle.