Holocaust var en uhørt og ubestridelig tragedie. Årtier senere har de systematiske drapene på millioner av jøder og andre fremdeles kraft til å sjokkere. På tross av den absolutte fordervelse de representerte, nazistenes evne til å dirigere tilhengerskarer skaper stadig frykt. Og fremfor alt, smerten forblir: for de aldrende overlevende, og for oss alle, som menneskehet, som opplevde et fall ned i barbari.
Ved å minnes hedrer man dem som omkom. Men det spiller også en vesentlig rolle i våre anstrengelser for å stå i mot presset av menneskelige grusomheter. Det holder oss påpasselige for nye utbrudd av antisemittisme og andre typer for intoleranse. Det er også et nødvendig tilsvar til de villedede individene som hevder at Holocaust aldri fant sted eller har blitt overdrevet.
Den internasjonale minnedagen for Holocaustofrene er derfor en dag vi bekrefter våre forpliktelser i forhold til menneskerettigheter. Det var en sak som brutalt ble vanhelliget i Auschwitz, og ved folkemord og grusomheter siden.
Vi må også bevege oss utover minnet og forsikre at nye generasjoner kjenner til denne historien. Vi må anvende lærdommene fra Holocaust i dagens verden. Og vi må gjøre vårt ytterste for at alle mennesker skal kunne ha den beskyttelsen og de rettighetene som De forente nasjoner står for.
På denne internasjonale dagen gjentar jeg mitt sterke forpliktelse til dette formålet og oppfordrer alle til å slutte seg til vår felles søken etter menneskelig verdighet.
