Vi kan stifte fred med naturen dersom vi handler nå

0
237
Foto: UNEP

Kronikk av UNEP direktør Inger Andersen – Oversatt av UNRIC NORDIC

Selv under en pandemi kan 2021 bli anerkjent som året vi stiftet fred med naturen og lot jorden begynne sin pleie.

Mens Covid-19 preger våre liv, krever en mer vedvarende krise en umiddelbar global respons. Tre klimakriser – global oppvarming, tap av natur og biologisk mangfold, og luft-, jord-, og vannforurensing utgjør samlet en større langtidstrussel mot planeten enn pandemien Covid-19.

Foto: Unsplash/ David Hoefler

I flere år har forskere påpekt hvordan menneskeheten bryter ned jorden, og dens naturlige systemer. Likevel er mottiltakene vi har fattet – fra regjeringer og finansielle institusjoner til bedrifter og individer – kommet til kort. Hverken dagens eller fremtidens generasjoner er trygge fra en overopphetet klode med masseutryddelser og luft-, og vannforurensinger.

FNs miljøprogram annonserte i 2020 at verden fortsatt er på vei mot en global oppvarming på mer enn 3 °C i dette århundre, og dette til tross for reduserte klimagassutslipp som følge av pandemien.

Dasgupta Review fra denne måneden minnet oss på hva UNEP har advart mot lenge: den naturlige kapital per innbygger – det vil si de naturressurser og tjenesteytelser mennesker kan dra nytte av – har falt med 40 prosent over de siste to tiårene. Og, at 9 av 10 mennesker på global basis puster forurenset luft.

Å finne svarene til disse dystre problemene er komplisert. Det tar tid.  Men eksperter har utviklet løsninger. Den økonomiske rasjonale er klar, og de nødvendige mekanismene og institusjonene som kreves er allerede på plass. Handlingslammelse kan ikke lenger bortforklares.

Foto: Chris Leboutillier

I år vil FN samle regjeringer og andre aktører til viktige samtaler om klimatiltak, biologisk mangfold og landforringelse. Covid-19 har forsinket toppmøtene og komplisert forberedelsene. Dette er dog ingen unnskyldning for handlingslammelse. Disse toppmøtene viser at verden endelig er seriøse i håndteringen av planetens krise.

For å lose beslutningstagere mot nødvendige tiltak har FN lansert rapporten Making Peace with Nature. Rapporten har samlet forskningsfunn fra hele verden vedrørende den skadelige klimautviklingen, og hvilke innovative ideer som kan reversere utviklingen. Resultatet er en blåkopi for en bærekraftig fremtid som kan sikre menneskelig velferd på en sunn planet.

Våre utfordringer knyttet til miljø, samfunn og økonomi henger sammen. Derfor må de også imøtekommes og håndteres sammen. For eksempel kan vi ikke oppnå bærekraftsmålene, som å utrydde fattigdom innen 2030, dersom klimaforandringer og kollaps av økosystemer ødelegger mat og vann forsyninger i verdens fattigste land. Vi har derfor intet annet valg enn å forandre våre samfunn og økonomier til å verdsette naturen, og sette dens helse i sentrum av alle beslutninger.

Foto: Deb Dowd

Dersom vi gjør dette, vil banker og investorer stanse finansiering av fossile brensler. Regjeringer vil omprioritere nasjonalbudsjetter og subsidiere naturpositivt landbruk og ren energi og vann. Folk over hele verden vil redusere sine klimaavtrykk ved å sette helse og velferd over forbruk.

Det er tegn på fremgang, men problemene eskalerer raskere enn våre responser. Vi må alle derfor virkelig trappe opp vår innsats i 2021.

Antallet land som har forpliktet seg til netto-null utslipp er nå 126. Målet er at alle land skal levere såkalte nasjonalbestemte bidrag i forkant av den store klimakonferansen COP26, og umiddelbart iverksette de nødvendige tiltakene for netto-null utslipp. På COP26 må også regjeringer endelig enes om regler rundt handel med karbonutslipp. I tillegg må de $100 milliarder som ble lovet årlig til utviklingsland som strever med klimaforandringer begynne å flyte.

Når vi også forsøker å enes om et ambisiøst biologisk rammeverk post-2020, som skal stanse fragmenteringer av våre økosystem, er spørsmålet hvordan vi skal mate verden uten å ødelegge naturen, felle skog og tømme havene våre.

Vi kan skape en fantastisk økonomi ved å bevege oss mot sirkulære økonomiske systemer.  Nye arbeidsplasser kan skapes i slike systemer gjennom resirkulering av ressurser, utslippsreduksjoner og utluking av kjemikalier og andre giftstoffer som forårsaker millioner av for tidlige dødsfall.

Foto: Unsplash/ Vincent van Zalinge

Å imøtekomme jordens krise er krever en innsats fra hele verdenssamfunnet. Men regjeringer må lede denne innsatsen gjennom smarte og bærekraftige økonomiske gjenopprettingstiltak i kjølvannet av pandemien. De må skape muligheter for fremtidens industrier. De må sikre et rettferdig og likestilt grønt skifte som skaper arbeidsplasser for de som står utenfor. De må gi borgere en stemme i disse vidtrekkende beslutningene.

Vi kan klare det. Pandemien har vist menneskehetenes unike evne til å utvikle og imøtekomme utfordringer gjennom forskning. I de tre krisene; global oppvarming, tap av biologisk mangfold, og forurensning, står vi overfor en større utfordring enn Covid-19. I år må vi stifte fred med naturen, og i hvert år som følger må vi sørge for at denne freden vedvarer.