Av Mr. Shashi Tharoor,
Undergeneralsekretær for Kommunikasjon
I dag avsluttes en serie som har vært en meget passende markering av De forente nasjoners 60-årsdag og hundreårsfeiringen av Dag Hammarskjölds fødselsdag. Seriene har minnet oss om hvilken visjonær han var. Han forstod hvordan utvikling, sikkerhet og menneskerettigheter ikke bare er mål i seg seg, men hvordan de forsterker og avhenger av hverandre. Denne forståelsen innebærer at i gjensidig avhengig verden er det umulig å ha sikkerhet uten utvikling, utvikling uten sikkerhet, og ingen av delene uten respekt for menneskerettighetene. For å handle i tråd med denne forståelsene trenger vi et sterkt FN, samt reel solidaritet mellom myndigheter og mennesker for å kunne arbeide sammen for å nå disse målene.
Disse prinsippene har vært De forente nasjoners hovedoppgave i dets sekstiende år. Også Hammarskjöld strebet utrettelig etter å nå disse målene under hans levetid.
Dag Hammarskjöld var likeledes en inderlig forsvarer av et uavhengig embetsverk, ”kun ledet av organisasjons felles mål og regler”. I dag gjentar vi ånden bak disse ordene.
Omfanget og bredden av FNs arbeid har vokst dramatisk de senere årene. Vi trenger et verdenspersonell som kan svare på utfordringene i vår nye globale tidsalder. I dag streber vi etter å bygge og opprettholde en gruppe med internasjonale embetsmenn, som vier sine karrierer til å jobbe for FN-familien, og som har ferdigheter og erfaring som utvikler seg over tid. Vi ber medlemsstatene om å styrke generalsekretærens forvaltning av verdensorganisasjonen på en effektiv måte, og deretter holde ham ansvarlig for resultatene.
Jeg er derfor glad for at avslutningen av Dag Hammarskjöld-seriene er tilegnet temaet ”Den internasjonale embetsmann: da og nå, teori og praksis”. Det er meget passende at dette tar form som en dialog mellom generalforsamlingens preseident, Jan Eliasson, og Sir Brian Urquhart, en internasjonal embetsmann par excellence, samt etforbilde for oss alle. Dette er en perfekt måte å avslutte en serie som jeg mener har vist seg å være en god inspirasjon til alle oss som kaller seg internasjonale embetsmenn, mens vi bestreder oss på å gjøre De forente nasjoner så effektivt som mulig overfor alle mennesker.
