Store klimaendringer i de nordiske havområdene

Klimaendringer forventes å ha stor innflytelse på de nordiske havområdene. UNRIC har intervjuet Geir Ottersen, som er klimaeffektforsker og prosjektleder for den nye rapporten «Klimaendringer og effekter i de nordiske havområdene».

Rapporten ble levert til Klima- og miljødepartementet forrige uke, og skal gi beslutningstagere i de nordiske landene et best mulig kunnskapsgrunnlag om klimaendringene og effekter på de nordiske havområdene.

De nordiske havområdene er utsatt

De nordiske havområdene har egenskaper som gjør dem ekstra utsatt for fremtidige klimaendringer. Havområdene skiller seg ut fra andre havområder, men også fra hverandre. Derfor er det avgjørende at det undersøkes hvordan klimaendringene vil arte seg i Norden, og hvilke konsekvenser det vil få. Geir Ottersen har ledet en egen rapport som dekker de nordiske havområdene.

UN-Climate-change
Havforsker Geir Ottersen. Foto: Erlend Astad Lorentzen, Havforskningsinstituttet

Det er store utfordringer for hvert av de nordiske havområdene, men de største klimaendringene ventes å slå hardest inn i Barentshavet og de nordligste delene av Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Dette er havområder som til nå er dekket av is store deler av året, noe økosystemene har tilpasset seg til.

– I de nordligste havområdene forventes noen av de største endringene i verden. Disse er knyttet til økt havtemperatur og redusert isdekke, forklarer Ottersen. Vanligvis har det ligget is, men de siste 10-15 årene har det vært en endring der den smelter. Når det først har blitt mørkt hav, så tiltrekker det seg mer sollys, som gir mer energi til havet. Dette forsterker oppvarmingen, og gir utfordringer for dyr og planter som lever i havet.

I Nordsjøen er situasjonen svært annerledes, og er der mennesker vil merke klimaendringene mest. Havområdet er omringet av store byer og tettbefolkede land, som gjør at det har en omfattende totalbelastning fra mange menneskelige påvirkninger, fra skipstrafikk til avrenning fra land. I tillegg til dette kommer klimaendringer. Det forventes at klimaendringer vil redusere plantelankton, som legger grunnlaget for mye av livet i havet, hele 30%. Videre forventes det en utskiftning av torsk, som er en av de viktigste matfiskene der, til andre arter slik som lysing.

Østersjøen har allerede flere utfordringer knyttet til blant annet oksygenmangel og høye nivåer av næringssalter. I åpne havområder har moderate endringer i saltholdighet gjerne lite å si for marint liv, men Østersjøen er svært ferskt til å være et hav. Dette har skapt store utfordringer for fiskebestander som lever i havet, slik som torsk. – I verste fall kan sjøen bli svært annerledes, og gjøre at fiskene som lever der i dag ikke vil overleve.

UN-Nordic-CLIMATE-CHANGE
Kart over de nordiske havområdene og havstrømmene. Foto: Per Arne Horneland, Havforskningsinstituttet

Store konsekvenser for økosystemer og fiskeriressurser

FNs klimapanels sjette hovedrapport har advart om at marine hetebølger er en trussel for livet i havet. Marine hetebølger er episoder med kraftig økning i havtemperatur, som kan påvirke organismer og økosystemer svært negativt. Fra 1982-2020 kom halvparten av alle dager med hetebølgestatus i Barentshavet det siste tiåret. Ottersen advarer om hvordan hetebølger i havet kan skape svært tøffe forhold for blant annet polartorsk og oppdrettslaks.

-Utslagene på økosystemene vil være store, og det begynner å oppstå situasjoner fisk aldri har opplevd tidligere. For oppdrettslaksen i områdene lengst sør er trusselen at det kan bli for varmt. Et alvorlig scenario er en økt og massiv dødelighet i laksemerdene, sier Ottersen.

Polartorsken lever helt i nord, og levesettet er tilknyttet is. Når isen forsvinner, vil det bli store forandringer for arten. – Polartorsken dør nok ikke ut, men det kan bli svært mye mindre av den. De har heller ikke noe sted å rømme til, i hvert fall ikke hvis isen forsvinner helt over svære områder.

Likevel vil utslagene på økosystemene slå ut ulikt for ulike arter. – For hyse vil varmere temperatur i Barentshavet være positivt, men for polartorsken vil det være svært problematisk.

Et av hovedbudskapene i rapporten er at hvis vi klarer å begrense klimagassutslippene de neste 10-30 årene, vil det kunne utgjøre en markant forskjell.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19