Inuittene på Grønland og samene i Finland, Norge og Sverige er urbefolkning i de nordiske landene. I anledning den internasjonale dagen for verdens urfolk 9. august valgte UNRIC å rette fokus på disse.
En høytstående tjenestemann ble skuespiller
Svend Hardenberg, en 53 år gammel grønlender, har hatt en vellykket karriere som politiker, høytstående embetsmann og forretningsmann. Det kom imidlertid som en overraskelse da han ble valgt ut til å spille en av hovedrollene i en suksessfull dansk Netflix-serie.
Da produsentene av den populære danske TV-serien Borgen forberedte den 4. sesongen som finner sted på Grønland, tok de kontakt med Hardenberg. Hans rolle var å introdusere dem til landet, kulturen og den lokale politiske situasjonen. Skuespill sto imidlertid ikke på agendaen.
«Jeg ble veldig overrasket da de foreslo at jeg skulle søke på en rolle – jeg har aldri opptrådt før,» sa Hardenberg til UNRIC. I Borgen spiller Hardenberg rollen som Grønlands utenriks- og naturressursminister, Hans Eliassen.
Overvinner klisjeer
Hardenberg har førstehåndserfaring med grønlandsk politikk siden han har fungert som politisk utnevnt stabssjef for statsminister Alicia Hammond, i tillegg til sin karriere innen næringsliv og administrasjon.
Svend Hardenberg og kona Julie Hardenberg fokuserte sammen med forfatterne av Borgen på den politiske konteksten og på å overvinne klisjeer om grønlendere.
«De hadde skrevet ganske mye, men fra Danmark. Vi introduserte dem for de virkelige problemene mellom Grønland og Danmark. Og på grunn av det skrev de om flere av rollene etter våre innspill.»
Romanforfatter Niviaq Korneliussen bidro også med å oversette dialoger til grønlandsk.
Hardenberg sier han er fornøyd med resultatet og overbevist om at tiden forfatterne tilbrakte på Grønland hjalp dem til å «virkelig forstå opphavet og strukturen til problemene. Tidligere beskrivelser var basert på grunnlag av hva slags artikler som publiseres i media. Vi ønsket å introdusere dem til det virkelige Grønland».
Det største politiske dramaet
I programmet må hovedpersonen, som er Danmarks utenriksminister, Birgitte Nyborg, håndtere geopolitiske og innenrikspolitiske kriser som blant annet berører forholdet mellom USA, Kina og Russland, klimakrisen, miljø, energi og urfolksspørsmål.
Til manges overraskelse ble Borgen svært populær da den hadde premiere på DR, Danmarks Radio, i 2010. Tittelen, Borgen, refererer til (Christians)borg, sete for det danske parlamentet.
BBC har kalt Borgen for «den beste politiske dramaserien noensinne», men over 4 sesonger har historiene og karakterene utviklet seg. New York Times kunne meddele at den nye sesongen av Borgen er mørkere enn tidligere sesonger, og de beskriver den som mindre «West Wing» og mer «House of Cards».
Olje og klima
Handlingen i 4. sesong dreier seg om oljeboring i grønlandsk farvann.
I 2009 ble Grønland offisielt et selvstyrt territorium i kongeriket Danmark. Grønlendere ble anerkjent som et folk i henhold til folkeretten, og ga dem tilleggsretten til å løsrive seg fra Danmark hvis et flertall av folket skulle ønske det.
Foreløpig er Grønland avhengig av økonomiske bidrag fra Danmark, som utgjør 600 millioner dollar årlig, tilsvarende rundt 20 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Mens den grønlandske regjeringens fulle kontroll over landets naturressurser ble anerkjent i 2009, ble det også etablert et veikart om vilkårene for mulig uavhengighet slik at Grønland en gang vil være i stand til å stå på egne bein uten økonomiske bidrag fra København.
Hardenberg legger ikke skjul på sin positive innstilling til uavhengighetspolitikk. «Danmark har ingen interesse av å utvikle Grønland, fordi det flytter landet nærmere uavhengighet.»
I Borgen veies det faktum at oppdagelsen av olje kan finansiere grønlandsk uavhengighet og gagne Danmark opp mot konsekvensene for klimakrisen.
Realistisk
Svend Hardenberg forklarer at rollen som Hans Eliassen er ganske realistisk. «Det er veldig realistisk. Dette er de faktiske sakene vi har til debatt og maktkampen mellom Grønland og Danmark, som Borgen skildrer, er tilstede. Den foregår faktisk hver eneste dag, selv om det i dette tilfellet er dramatisert.»
En av de grønlandske karakterene i Borgen sier at det ikke er rimelig at Grønland skal holdes ansvarlig for 200 århundrer med CO2-utslipp fra industriland.
«Mange av oss er enige. Det er ikke rimelig å bremse vår utvikling fordi utviklingen i andre land har skadet miljøet og klimaet. Denne oppfatningen er godt representert i Borgen», sier Svend Hardenberg.
Gjenopptar gamle skikker
De nåværende inuittene på Grønland migrerte til øya fra Canada rundt 1200 e.Kr. De delte øya med nordiske nybyggere, hovedsakelig fra Island og Norge i århundrer. Europeerne forsvant imidlertid på mystisk vis rundt 1450, men i 1721 gjenerobret Danmark-Norge Grønland.
Kristne misjonærer kjempet hardt mot inuittiske skikker, tradisjoner og tro. Det siste året har det vært en betydelig gjenopplivning av eldgamle skikker – for eksempel ansiktstatoveringene vist i Borgen.
Siden den nasjonalistiske bevegelsen på Grønland ble fremtredende på seksti- og syttitallet, har det blitt etablert forbindelser med andre inuitter i Canada, USA og Russland. Grønlendere er også aktive medlemmer av FNs permanente forum for verdens urfolk.
Likevel har den nylige avsløringen av død og begravelser av urfolksbarn i Canada ikke fått mye oppmerksomhet på Grønland. Hardenberg sier det er overraskende, men en forklaring kan være at lignende lokale historier har dominert media.
Så sent som i mars i år måtte nemlig Danmark betale erstatning og be om unnskyldning til grønlandske inuitter som ble tatt fra familiene sine på femtitallet. Det var en del av et eksperiment for å bygge en dansktalende elite på femtitallet. I dag snakker de fleste grønlendere en vest-grønlandsk dialekt, i tillegg til dansk.
Tvunget til prevensjon
Samtidig har flere titalls kvinner stått frem og fortalt historien om tvangsprevensjon på femti-, seksti- og tidlig syttitallet. Tusenvis av unge jenter ble tvunget til å få implantert en spiral, eller intrauterin enhet (IUD), uten deres eller foreldrenes viten. Noen av kvinnene fikk vite det først mye senere da de ble undersøkt av gynekologer. Antall kvinner er omdiskutert, men ifølge danske myndigheter ble 4500 kvinner utsatt for prosedyren.
Målet til danske myndigheter var å redusere antallet barn født utenfor ekteskap på Grønland siden de ble ansett som en belastning for skattebetalerne. Hardenberg og mange grønlendere ser det som et bevisst angrep for å holde antallet grønlendere nede, og sikre dansk dominans på Grønland. Den nåværende befolkningen på Grønland er omtrent 57 000. Imidlertid var det bare 32 000 innbyggere på Grønland i 1960 og befolkningen har siden vokst med over 70%.
«Leveforholdene ble bedre og dermed økte befolkningen,» sier Hardenberg. «De bestemte dermed at det måtte styres fordi de ikke ville ha mer kostnader ved å styre Grønland, selv om vi var en naturlig del av Danmark. Dette er veldig rasistisk og kontrollerende. Dette temaet dukket opp først nylig fordi mange av jentene skammet seg og ikke snakket før nå. Det ser ut til at 46 % av alle kvinner i den fertile befolkningen opplevde dette. Det er et stort, stort problem.»
Den internasjonale dagen for verdens urfolk feires hvert år den 9. august. I år fokuseres det på urfolkskvinners rolle i bevaring og overføring av tradisjonell kunnskap.
