Økologi, økonomi og likestilling. Dette er nøkkelpunktene til en grønn økonomi. Det er veien til et velstående og mangfoldig land.
I løpet av de siste årene har bruken av begrepet «grønn økonomi» økt og er bl.a. har blitt brukt av FN, statsoverhoder, EU og OECD for å forklare sammenhengen mellom bærekraft, økonomi og miljø. Faktisk er en overgang til en grønn økonomi nettopp det som skal til for å nå flere av FNs bærekraftsmål – både målene om klimatiltak, men også om økonomisk vekst, rettferdighet og velferd. I juni 2022 arrangeres Stockholm + 50-konferansen, som har som mål å skape en bærekraftig og grønn økonomi, flere arbeidsplasser og en sunn planet for alle, hvor ingen blir etterlatt.
Hva er en grønn økonomi?
En grønn økonomi er definert som lavkarbon, ressurseffektiv og sosialt inkluderende. I en grønn økonomi er vekst i sysselsetting og inntekt drevet av offentlige og private investeringer i økonomiske aktiviteter og infrastruktur som gjør det mulig å redusere utslipp og forurensning, øke energi- og ressurseffektiviteten og forhindre tap av biologisk mangfold og økosystemer. En grønn økonomi innebærer investeringer i fornybar energi, f.eks. solenergi, vindkraft på land og til havs, hydrogen, elbiler og energieffektive boliger.
Konseptet grønn økonomi erstatter ikke bærekraftig utvikling, men skaper et nytt fokus på økonomi, investeringer, kapital og infrastruktur, sysselsetting og kompetanse, samt positive sosiale og miljømessige resultater.
En grønn økonomi er nært knyttet til verdensmål 13, Climate Action, men den trekker også oppmerksomhet til livskvalitet med mennesker i sentrum.
De fire dimensjonene til en grønn økonomi
En grønn økonomi prioriterer helsen til jorda vår og dens innbyggere, og ser på sammenhengen mellom disse. Prioritering og implementering av det grønne initiativet hjelper også land med å oppnå bærekraftige utviklingsmål.
Mål 3: God helse og velvære
Store investeringer i energi- og miljøsektoren vil gi hundretusenvis av nye arbeidsplasser. Konsentrasjonen av ren energi og den økende velstanden støtter utvidelsen av naturlig, menneskelig og sosial kapital og gir dermed jobbmuligheter for «grønne» bedrifter og organisasjoner. I tillegg vil sektorvirksomhet skape potensial for utdanning, bærekraftig infrastruktur og utdanning slik at alle mennesker kan trives.
Mål 16: Fred, rettferdighet og sterke institusjoner
Den grønne økonomien har mange økonomiske og sosiale fordeler. For at en grønn økonomi skal lykkes, må institusjonene være tverrfaglige – de må anvende vitenskap, økonomi samt både tverrsektoriell og lokal kunnskap. Ved å involvere de ulike områdene i samfunnet vil en grønn økonomi kunne bygge et finansielt system som tjener samfunnets interesser ved å fremme lokale økonomier, samtidig som felles standarder og prosedyrer opprettholdes.
Mål 13: Klimatiltak
Et grønt skifte beskytter, restaurerer og investerer i naturen; en avgjørende detalj i grønne økonomier er bekjempelse av klimaendringer og gjenoppretting av biologisk mangfold. På grunn av den begrensede bærekraften til naturkapital er restaurering og vekst av vann, land og natursystemer av høy prioritet. I tillegg er en grønn økonomi sterkt knyttet til den sirkulære økonomien: en modell for produksjon og forbruk som innebærer gjenbruk og resirkulering av materialer og produkter så lenge som mulig.
Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Grønn økonomi er knyttet til sirkulær økonomi. Når det gjelder forbruk, bør det være et skifte for å redusere forbruket av naturressurser til et bærekraftig nivå. En inkluderende økonomi omfavner og omfavner moderne modeller for økonomisk utvikling som har som mål å skape velstand innenfor planetens grenser.
FNs miljøprogram, UNEP, jobber med konseptet grønn økonomi og oppfordrer til implementering av en grønnere agenda i utviklingsland. Hovedområdene for deres arbeid er fokus på grønn finansiering, teknologi og investeringer, samt å fremme en makroøkonomisk tilnærming til bærekraftig økonomisk vekst gjennom regionale, subregionale og nasjonale fora. Til slutt gir UNEP støtte til land med å utvikle og integrere makroøkonomisk politikk for å støtte overgangen til en grønn økonomi. Et av disse landene er Kenya.
Kenya: innmatingstariffer
Kenya har en av de mest dynamiske økonomiene i Afrika, men står overfor en rekke økonomiske, miljømessige og sosiale utfordringer. Fra klimaendringer og utarming av naturressurser til høy forekomst av fattigdom og økende arbeidsledighet, tar landet et oppgjør med disse problemene gjennom sin forpliktelse til en lavkarbon og ressurseffektiv utviklingsretning.
Foto: Amani Nation/Unsplash
UNEP understreket at regjeringens politikk spiller en viktig rolle i å øke insentiver til å investere i fornybar energi. Det kan bl.a. gjøres ved å innføre tidsbegrensede insentiver, subsidier, skattefradrag og innmatingstariffer. Sistnevnte er implementert i mer enn 30 utviklede land og i 17 utviklingsland. Kenya innførte en innmatingstariff på elektrisitet fra vind-, biomasse- og små vannkraftverk i 2008 og utvidet i 2010 tariffene til å omfatte geotermisk energi, biogass og solenergi.
Som med enhver form for positiv støtte, er utformingen av innmatingstariffer avgjørende for deres suksess, avhengig av problemer som: støtteperioder, graderte prisreduksjoner over tid, minimums- eller maksimumskapasitetsgrenser.
Stockholm + 50
Disse grønne investeringene må muliggjøres og støttes gjennom målrettede offentlige utgifter, politiske reformer og endringer i skatt og regulering.
I 2021 vedtok FNs generalforsamling å samle det globale miljøvernssamfunnet til Stockholm for en stor internasjonal klimakonferanse 2. og 3. juni 2022, uken for Verdens miljøvernsdag.
Arrangementet vil gi ledere en mulighet til å diskutere 50 år med multilaterale miljøvernstiltak for å oppnå hva som trengs for å sikre en bedre fremtid på en sunnere jordklode.
Ved å erkjenne viktigheten av multilateralisme for å takle jordens krise rundt klima, natur og forurensning vil arrangementet fungere som et springbrett for å fremskynde implementeringen av FNs tiår for restaurering av økosystemer for å oppnå bærekraftsmålene, 2030-agendaen og Parisavtalen.
Les mer om bærekraftsmålene, klimatiltak og multilateralt samarbeid i miljøsektoren her: Stockholm + 50.
