For å overleve er planeten vår avhengig av selve jorden – økosystemet og næringsgrunnlaget som jorden gir. Ved å regulere vannkretsløp, lagre karbon, opprettholde biologisk mangfold og sikre livsgrunnlaget for mennesker og andre arter, spiller jord en avgjørende rolle for landbruksutvikling, økosystemfunksjoner og matsikkerhet. Men når vi tenker på jord, forbinder vi det nesten alltid med landsbygda og naturen. Vi stopper sjelden opp for å tenke over at urban jord også er grunnleggende viktig. Når vi i dag, 5. desember, markerer Verdens jorddag (WSD), fokuserer årets markering på urbane landskap under temaet “Frisk jord for friske byer.”
Over 95 prosent av maten vår kommer fra jord. I tillegg leverer jord 15 av de 18 naturlig forekommende kjemiske grunnstoffene som er essensielle for planter.
Men i møte med klimaendringer og menneskelig aktivitet blir jorden vår degradert. Erosjon forstyrrer den naturlige balansen, reduserer vanninntrenging og tilgjengelighet for alt liv, og senker nivået av vitaminer og næringsstoffer i maten.
Under asfalt, bygninger og gater finnes jord som – dersom den er permeabel og bevokst – kan bidra til å absorbere regnvann, regulere temperatur, lagre karbon og forbedre luftkvaliteten. Men når den forsegles med sement, mister den disse funksjonene og gjør byer mer sårbare for flom, overoppheting og forurensning.
Ledet av Kongeriket Thailand
I 2014 utpekte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), sammen med FNs generalforsamling, Kongeriket Thailand til å lede Verdens jorddag. Dagen er inspirert av lederskapet til Hans Majestet Kong Bhumibol Adulyadej av Thailand og hedrer hans varige arv. Valget av Thailand som vert sender et sterkt signal og understreker den kritiske betydningen av sunn jord for raskt voksende byer i Asia og Stillehavsregionen, der klimabelastning, krympende grønne områder og økende forurensning i økende grad gjenspeiler de forverrede forholdene i jorden under dem.
Byer genererer omtrent 70 prosent av det globale kommunale avfallet, hvorav mye er organisk. Når dette behandles trygt til kompost, biokull eller andre former for bioavfall, kan materialene tilbakeføres til jorden, utvide grønne områder og styrke byenes klimamotstand. Disse naturbaserte løsningene viser hvorfor jordhelse må bli et kjerneelement i byplanlegging og -forvaltning.
Årets tema etterlyser sterkere tiltak for å beskytte og restaurere jord ettersom urban befolkning i Asia og Stillehavsregionen vokser mot et anslag på 3,5 milliarder innen 2050. Markeringen har spesiell betydning i år siden den sammenfaller med FAOs 80-årsjubileum – åtte tiår med partnerskap og innovasjon for bedre produksjon, bedre ernæring, et bedre miljø og et bedre liv, uten at noen blir etterlatt. FAOs fire «bettere» for å akselerere bærekraftsmålene.
Glinka-prisen og Kong Bhumibol-prisen
Glinka World Soil Prize deles årlig ut til personer som har gitt fremragende bidrag til å bekjempe jordforringelse og implementere prinsippene i det reviderte Verdens jordcharteret. Solid og dokumentert effekt på bakkenivå regnes som en viktig fordel.
Prisens komité har annonsert professor Ganlin Zhang som årets mottaker av prisen.
Visste du?
• Det kan ta opptil 1000 år å danne bare 2–3 cm jord.
• Opptil 58 % mer mat kunne vært produsert gjennom bærekraftig jordforvaltning.
• Landbruksproduksjonen må øke med 60 % for å møte det globale matbehovet i 2050.