Guterres til Stockholm+50: “Stopp den suicidale krigen mot naturen”

FNs generalsekretær António Guterres oppfordret verdens ledere til å endre kurs og avslutte en «meningsløs og suicidal krig mot naturen» ved åpningen av FNs miljøkonferanse Stockholm+50.

«Vi vet hva vi skal gjøre. Og i økende grad har vi det som trengs til å gjøre det. Men vi mangler fortsatt ledelse og samarbeid. Derfor appellerer jeg i dag til ledere i alle sektorer Jeg appellerer derfor til alle ledere i dag: Før oss ut av dette rotet», sa Guterres.

Den to dager lange konferansen, som fant sted 2. og 3. juni 2022, startet med temaet «Stockholm + 50: en sunn planet til beste for alles velstand – vårt ansvar, vår mulighet».

«De 17 målene for bærekraftig utvikling og Parisavtalen viser vei,» sa Guterres i sine innledende bemerkninger. «Men vi må handle på disse forpliktelsene. Ellers er de ikke annet enn varm luft. Og varm luft dreper oss.»

Generalsekretæren påpekte at lederne senere i år vil legge siste hånd på et nytt globalt rammeverk for biologisk mangfold for å reversere tapet av natur innen 2030. Det arbeides med å utarbeide en traktat for å bekjempe plastforurensning. I tillegg vil FNs havkonferanse kunne øke innsatsen for å redde havene.

«Men det er én ting som truer all vår fremgang. Klimakrisen. Hvis vi ikke handler nå, vil vi ikke ha en beboelig planet», fortsatte Guterres. Han siktet her til at forskere nylig har rapportert at det er en 50/50 sjanse for at vi kan overskride Parisavtalens grense på 1,5 grader Celsius i løpet av de neste fem årene. «Vi må ikke la dette skje», sa Guterres.

 

Stockholm + 50

Stockholm+50
Foto: FNs miljøprogram (UNEP)

Stockholm+50 så tilbake til FNs konferanse om menneskelig innvirkning på miljøet i 1972 og feiret dermed 50 år med global miljøinnsats. Ved å anerkjenne viktigheten av multilateralisme for å takle jordens trippelplanetariske krise – klima, natur og forurensning – hadde arrangementet som mål å fungere som et springbrett for å akselerere implementeringen av FNs bærekraftmål, 2030-agendaen, Parisavtalen , det globale rammeverket for biologisk mangfold etter 2020 og oppmuntre til vedtakelse av grønne tilbakevendingsplaner for den kommende tiden etter COVID-19.

I sine bemerkninger sa Guterres at tidligere suksesser, som f.eks redningen av ozonlaget, bør være en inspirasjon for verden når vi beveger oss fremover. Hvis det globale forbruket var på samme nivå som i de rikeste landene i verden, ville vi nemlig trenge mer enn tre jordkloder.

«Vi står overfor en trippelplanetarisk krise. En klimakrise som dreper og fordriver flere og flere mennesker hvert år. Ødeleggelse av økosystem, som eskalerer tapet av biologisk mangfold og setter velferden til mer enn 3 milliarder mennesker i fare. Og en økende bølge av forurensning og avfall som koster rundt 9 millioner menneskeliv i året.»

Generalsekretæren anslår at klimagassutslippene må reduseres med 45 % innen 2030 for å nå netto null innen 2050. Utviklede land må minst doble sin støtte til utviklingsland slik at de kan tilpasse seg og bygge motstandskraft mot klimakatastrofen som allerede er inntruffet. Guterres oppfordret G20-regjeringene til å fullstendig kutte ut kullinfrastruktur innen 2030 for OECD-land og 2040 for alle andre land.

«I dag oppfordrer jeg land til å følge menneskeretten til et sunt og rent miljø for alle mennesker, overalt,» konkluderte generalsekretæren. «Gjennom historien har menneskeheten vist at vi er i stand til å gjøre store ting. Men bare når vi jobber sammen. Hvis vi ønsker å overleve og trives, la oss beskytte og pleie planeten vår, vårt eneste hjem. La oss i ord og handling forplikte oss nok en gang til å leve opp til ansvaret som er nedfelt i Stockholm-erklæringen fra 1972. Vi har bare én jordklode.”

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19