Haiti: Dansken som overlevde jordskjelvet

NORDISK FN-PROFIL

Den erfarne danske FN-medarbeideren, Jens Tranum Kristensen, kunne lett ha vært blant de de som døde da Haiti ble rammet av et jordskjelv i 2010. Han ble funnet mellom ruinene av FN-bygningen i hovedstaden Porte-au-Prince. Det er nå ti år siden jordskjelvet rammet landet, og UNRIC satte seg derfor ned med Kristensen for en prat om det katastrofale jordskjelvet og hans nåværende arbeid for FN i Mali.

Den 12. januar 2010 ble Haiti rammet av jordskjelv. Jordskjelvet, som målte 7,0 på Richterskalaen, drepte over 200.000 mennesker og ødela brorparten av landets allerede skrøpelige infrastruktur. Kort sagt er jordskjelvet i Haiti kjent for at være en av historiens dødeligste naturkatastrofer.

Da jordskjelvet rammet Haiti klokken 16:53 var Jens Tranum Kristensen fortsatt på kontoret sitt i tredje etasje. Han trodde først at det var en tung lastebil som kjørte rundt nede på gaten inntil det gikk opp for ham at FN-bygningen lå ved en sidevei. Han skjønte derfor umiddelbart at det dreide seg om et jordskjelv.  Det neste Kristensen gjorde var å analysere de muligheter han hadde til å beskytte seg. Han visste at han ikke kunne løpe ut siden han var i tredje etasje. En mulighet var å stille seg under en døråpning, en annen var å stille seg under en av søylene på kontoret. Jens Tranum Kristensen valgte en tredje mulighet: Han bestemte seg for å gjemme seg under skrivebordet sitt.

«Akkurat idet jeg dukket under bordet, hørte jeg et høyt brak og det neste jeg husker var at jeg lå på ryggen. Det var helt mørkt og ikke en eneste lyd. Jeg følte litt rundt meg og hadde akkurat nok plass nok til skuldrene, og akkurat nok plass nok over nesen. Jeg lå med den ene halvdelen av kroppen utenfor og den andre halvparten av kroppen under bordet,» fortalte Kristensen til UNRIC.

Kristensen besvimte da veggene kollapset. Derfor visste han ikke at hele bygningen hadde rast sammen og at han ikke lenger lå i tredje etasje. Han prøvde med all kraft å flytte på bordplaten, men lyktes ikke å rikke den. Kristensen bestemte seg for å fortelle seg selv at han ikke måtte få panikk, at han måtte tenke seg godt om før han gjorde noe, at han måtte spare på batteriet på mobilen, og slå av PC-en som han hadde funnet i ruinene – Kristensen gikk inn i overlevelsesmodus. Han klarte å finne noen plastikkposer som han kunne late vannet i.

«Jeg var redd for etterskjelvene. Det ville være super-uflaks om jeg overlevde ett jordskjelv nesten uten skrammer, for så å dø av et etterskjelv. Jeg kunne ikke bevege meg, men jeg kunne rugge litt til høyre og venstre. Jeg lå så fritt av jeg kunne bevege lemmene nok til å få i gang sirkulasjonen i armene, jeg kunne strekke på skuldrene og bevege på beina. Jeg hadde ikke noen fysiske skader bortsett fra et overfladisk sår på høyre hånd,» fortalte Kristensen.

Etter fem dager ble Jens Tranum Kristensen funnet i live under ruinene av det som hadde vært FNs seks etasjer høye hovedkvarter. Hele bygningen hadde nemlig kollapset – akkurat som mange andre bygninger i Port-au-Prince på grunn av dårlig byggekvalitet.

Etter jordskjelvet satte FN nokså hurtig i gang en redningsaksjon og begynte å koordinere redningsarbeidet. De lette etter overlevende og sårede i bygningene og forsøkte å få rede på hvem som var savnet. Etter to dager på sykehus var Kristensen allerede tilbake på jobb og bidro til nødhjelpsarbeidet.

«FN-operasjonen gjorde alt den kunne med de ressurser man hadde til rådighet. Misjonen hjalp med å flytte murblokker og bidra med logistikk som å transportere mat til folk som hadde behov for nødhjelp. Det var en stor operasjon som fant sted både i Port-au-Prince, i Léogâne – som var episenteret for jordskjelvet – og også i de andre byene i den sørlige delen av Haiti som var rammet av jordskjelvet,» fortalte Kristensen.

Kristensen ble i Haiti i ett år etter jordskjelvet og hjalp FN-operasjonen med nødhjelp- og gjenoppbyggingsarbeidet. Han assisterte myndighetene med å gjenoppbygge de rammede områdene. Selv om han er klar over at FN og andre fikk en del kritikk i løpet av det året, mener han at alle gjorde sitt ytterste under de forhold som rådet.

«Det er jo vanskelig – det er ikke noe man kan gjøre på én dag. Når et helt land nærmest går i stå, så er det jo hele sentraladministrasjonen som går i stå, for det var jo hele hovedstaden som ble blokkert. Det tar tid, og når det gjelder gjenoppbyggingsplanene så tror jeg egentlig at mye ble gjort riktig med tanke på gjenoppbyggingen og infrastrukturen».

Selv om det er ti år siden jordskjelvet rammet Haiti, tenker Kristensen stadig vekk på det som skjedde: «Det var jo venner og kollegaer som døde. Jeg tenker på hvorfor jeg overlevde og hvor mirakuløst heldig jeg var. Jeg grunner på noe av det som skjedde – både på hvorfor det varte fem dager med alt det utstyret de hadde tilgjengelig, men også på hvor heldig jeg var som ble funnet, for jeg kunne veldig lett ha blitt knust da de begynte å bruke gravemaskiner for å  fjerne murbrokker. Jeg takker Gud for at jeg er i live».

Kristensen har jobbet i FN siden 1998 og har siden midten av 2000-tallet har han vært en del av FNs fredsbevarende og politiske operasjoner. Etter Haiti dro han til Irak, deretter til Liberia, og etter det oppholdt han seg en kort periode i Sør-Sudan, før han fikk muligheten til å jobbe i Mali hvor han nå har vært i to og et halvt år.

«Jeg jobber med konfliktløsningsmodeller for å løse interetniske og interkulturelle sosiale konflikter. Jeg var i den nordlige, og nå er jeg i den sentrale delen av landet, som også er det mest konfliktfylte området. Hvis vi ikke løser problemene her i den sentrale delen av landet, så er det fare for at hele landet kollapser, for det er så mange kulturelle, sosiale og etniske problemer her, og de har blitt blandet sammen med mer ekstrem religiøs innflytelse,» fortalte Kristensen.

Det som får Jens Tranum Kristensen til å ville arbeide i FN er den forskjell han gjør: ”Jeg har sett at gjennom det humanitære arbeidet mitt har vi vært med på å redde liv, og jeg har vært med på å styrke statsoppbygningen og løst konflikter – også her i Mali. Jeg har vært med på å sikre stabilitet i noen av de områdene hvor jeg har arbeidet».

«Så det er derfor jeg er i FN –  fordi vi har et institusjonelt mandat som gjør at vi har muligheten til at skape endring,» konkluderte Kristensen.

 

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19