Håndtering av vann: Hvor havner regnet i en by?

Nedbør kan sette byenes dreneringssystemer under enormt press. Noen ganger kan det føre til flom eller overflod av kloakk. Med klimaendringer som forventes å øke frekvensen og intensiteten av ekstreme værforhold, er det kritisk å håndtere dette.

Byer utvikler strategier for å forbedre vannkvaliteten og bli mer klimabestandige. På en konferanse i Brussel den 6. mars presenterte foredragsholdere fra den belgiske hovedstaden, London, København og Paris sine planer for å takle urban regnvannshåndtering.

Deres intervensjoner kommer i takt med at FN setter søkelys på vann gjennom hele mars, med Verdens vanndag feiret 22. mars og FNs vannkonferanse 2023 fra 22. til 24. mars.

Londons superkloakk

London er avhengig av et 150 år gammelt viktoriansk kloakksystem bygget for en befolkning mindre enn halvparten av sin nåværende størrelse på nesten ni millioner. Selv et lett duskregn fører til at ubehandlet kloakk renner over. Dette resulterer i millioner av tonn kloakkutslipp i elven Themsen hvert år.

For å rydde opp i elven bygges en 25 km lang «Super Sewer» for å fange opp, lagre og overføre kloakkavfall bort. Hovedtunnelen vil være like bred som tre dobbeltdekkerbusser og være mellom 30 og 66 meter dyp.

«Det er en løsning som vil lindre mer enn 95% av den verste kloakken som går inn i Themsen,» forklarer Samantha Freelove, Legacy and Sustainability Manager ved Thames Tideway Tunnel på Brussel-konferansen organisert av Canal It Up og BRAL med støtte fra Brussels Environment. Thames Tideway Tunnel har ansvar for å bygge «Super Sewer».

Londonprosjektet er foreløpig anslått å koste 4,9 milliarder euro, og finansieringen er knyttet til bærekraftsytelsen. Prosjektets forpliktelser har blitt kartlagt til bærekraftsmålene. Spesielt bærekraftsmål 6 (Rent vann og gode sanitærforhold) og mål 11 (bærekraftige byer og samfunn).

Prosjektet har blant annet gitt lærlingplasser og opplæring for unge mennesker; det håper å forbedre biologisk mangfold i elven, og det skaper syv nye offentlige områder i London.

Prosjektet skal være ferdig i 2025. Thames Tideway Tunnel sier at den nye kloakken vil beskytte elven i minst de neste 100 årene.

LONDON-THAMESTIDEWAY
Thames Tideway Tunnel under bygging i Carnwath Road, Fulham, London © Tideway

Cloudburstplanlegging i København

I 2011 ble København oversvømmet av et stort skybrudd, som medførte en ekstrem mengde nedbør over en kort periode. I løpet av to timer falt det 150 mm regn, som forårsaket skader for nærmere en milliard euro.

«Det viste oss virkelig hvor sårbar en by kan være når det gjelder klimaendringer, og på den måten ble den en spillveksler for byen,» sier Lykke Leonardsen, leder for Resilient and Sustainable City Solutions ved City i København.

For å beskytte byen mot fremtidige flommer, utviklet København en urban regnvannshåndteringsplan på 1.6 milliarder euro, som kompromitterer 350 prosjekter. Prosjektet anslo at utvidelse av det eksisterende kloakksystemet ville være dyrt og forstyrrende. Derfor satser det heller på å transformere eksisterende overflateinfrastruktur for å beholde eller transportere vann.

– Man må tenke smart. Vi har parker og torg. Disse kan brukes til vannlagring og retensjonsområder, forklarer Lykke Leonardsen. Når det ikke regner, skaper disse områdene nye offentlige rom for innbyggerne og bidrar til å forbedre biologisk mangfold.

I Enghaveparken er det for eksempel bygget en mur som kan lagre opptil 23 000 m3 vann i 24 timer. I tørt vær er veggen en funksjon i parken. Sunkne hager andre steder i byen fungerer også som vannlagring. Tunnelløsninger brukes i de delene av byen der det ikke er muligheter for drenering på bakkenivå.

Gjennomføringen av de ulike prosjektene er godt i gang og forventes å ta 20 til 30 år.

Svømming i Seinen

Paris vil at Seinen skal være svømmedyktig innen 2024. I dag strømmer to millioner m3 forurenset vann årlig til elven gjennom kloakkoverløp. Selv om dette er en dramatisk reduksjon fra 1980-tallet, da 20.000.000 m³ overvann ble sluppet ut hvert år, har byen utviklet en plan på 1,2 milliarder euro for å redusere tallet til null.

En del av planen er bygging av et overvannsbasseng under hagen Marie Curie sørøst i byen, som har kapasitet til å beholde tilsvarende 20 olympiske svømmebassenger med regnvann og dermed unngå utslipp av forurenset vann. Myndighetene jobber også med å løse dårlige forbindelser i folks hjem som i dag fører til at vann havner i elven. Båter fortøyd i byen må også overholde visse standarder.

SEINEN-PARIS-WATER
Elven Seinen og Eiffeltårnet i Paris © Unsplash/John Towner

– De olympiske og paralympiske lekene i 2024 var en skikkelig katalysator for byen, sier Anita Ravlic fra Paris.

Det håpes at flere av de olympiske idrettene blir organisert i elven, og byen ønsker å gjøre Seinen tilgjengelig for alle innen 2025, med fem badeplasser planlagt i Paris.

Vannforvaltning i Brussel

I Brussel slippes 10 millioner m³ kloakkvann årlig ut i elven Senne og byens kanal.

«Utfordringen er ikke bare å forbedre kvaliteten på vannet, men også å gi et innbydende og motstandsdyktig økosystem for vannlevende organismer,» forklarer Michael Antoine fra Brussels Environment (Brussels-Capital Region Environment and Energy Agency).

Som en del av utkastet til Brussels Water Management Plan 2022-2027 inkluderer foreslåtte tiltak å fjerne hindringer som for tiden påvirker fiskemigrasjon, renaturering av banker og forbedre ytelsen til avløpsrenseanlegg. Andre tiltak er bekjempelse av direkte utslipp av forurenset vann og flytende avfall og å redusere virkningen av stormoverløp. Planen er for tiden til en offentlig høring.

Det er for tiden ingen spesifikk tidsramme for å redusere de 10 millionene m³ utslippene av kloakkvann. Mens andre byer har kortsiktige planer for å løse slike problemer, tar Brussel en langsiktig og trinnvis tilnærming.

FNs vannkonferanse

FNs vannkonferanse 2023 er et øyeblikk for verden å forene seg rundt vann.

Nasjonale myndigheter og interessenter fra alle nivåer i samfunnet vil komme sammen for å forplikte seg til handling. Denne konferansen vil lansere Water Action Agenda, som vil inkludere forpliktelser fra mennesker over hele verden. 

I sitt budskap til dette årets Verdens vanndag kaller FNs generalsekretær António Guterres vann «livsnerven i vår verden» og minner oss om våre individuelle og kollektive roller for å beskytte og bærekraftig bruke det.

– Vi har ikke et øyeblikk å miste. La oss gjøre 2023 til et år med transformasjon og investering for menneskehetens livsnerve. «

Finn ut mer om UN 2023 Water Conference her.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19