FNs internasjonale havdag markeres 8. juni med temaet “Accelerating action and mobilizing all actors to conserve and sustainably use the ocean”. Dagen minner oss om at havet er under stadig sterkere press fra menneskelig aktivitet, og det haster å sette inn tiltak for å beskytte det. Et viktig skritt i riktig retning kom sist uke, 21. mai, da EU-domstolen slo fast at medlemslandene kan – og bør – forby ødeleggende fiskemetoder i marine verneområder.
Dommen er et tydelig signal fra EU domstolen: EUs eksisterende lovverk gir allerede grunnlaget for handling – nå trengs det politisk mot til å gjennomføre det. Bakgrunnen for dommen var et forslag fra Tyskland og Nederland om strengere reguleringer i Nordsjøen. Da tyske fiskeriinteresser forsøkte å få stoppet tiltakene, avviste domstolen saken. Med dette fikk naturen en viktig seier.
Bunntråling – en skjult trussel
Kjernen i saken er bunntråling. Dette er en fiskemetode hvor tunge nett slepes over havbunnen. Metoden ødelegger økosystemer som svamphager, korallrev og leveområder for bunnlevende arter. Disse områdene er viktige både for biologisk mangfold og for havets evne til å produsere mat og binde karbon. Skadene er ofte usynlige for oss på land, men konsekvensene er dyptgripende.
Derfor er et forbud mot bunntråling i verneområder helt sentralt for å nå FNs bærekraftsmål (SDG-ene). Dette gjelder spesielt mål nr.14 (liv under vann), som handler blant annet om å stoppe fiske metoder som er ødeleggende for havet. SDG 14 har også som mål å beskytte minst 10% av verdens havområder innen 2030.
Når havbunnen forstyrres av bunntråling, frigjøres også karbon som ellers ville blitt lagret i sedimentene. Det svekker havets rolle som klimabuffer og gjør det vanskeligere for verden å nå mål nr.13 (stopp klimaendringene). Et velfungerende hav spiller en avgjørende rolle i å regulere temperaturen på jorden. Særlig i Arktis hvor endringene skjer raskest. Dermed er denne EU dommen ekstra viktig for de Nordiske landene.
Hva betyr EU dommen for Norden?
Danmark, Sverige og Finland har marine verneområder i både Nordsjøen og Østersjøen. Nordsjøen og Østersjøen er hav som allerede er sterkt påvirket av oksygensvikt, overfiske og forurensning. EU-domstolens avgjørelse gir disse landene et tydelig mandat til å styrke beskyttelsen i praksis. Samtidig kan EU dommen legge press på ikke-medlemsland som Norge og Island til å følge samme kurs, særlig gjennom samarbeid i Arktis og felles havområder. Det er tross alt slik at Norden har et svært tett samarbeid når det gjelder fiske industrien og bærekraft.
Danmark påvirkes også indirekte gjennom Grønland, hvor klimaendringer og fiskeriforvaltning er tett knyttet til arktiske økosystemer. Dermed representerer EU dommen en viktig mulighet til å handle for hele Norden – før skadene blir irreversible.
Veien videre
Beskyttelse av havet stopper ikke ved landegrenser. De nordiske landene allerede et rammeverk for samarbeid. Ved å dele kunnskap, koordinere tiltak og presse på for felles standarder, kan Norden bli en modell for hvordan mål nr.17 (samarbeid for å nå målene) settes ut i livet.
Selv om dommen er et viktig steg, den løser ikke alt. Den åpner et vindu for handling, men nå må nordiske politikere ta det videre. Å beskytte havet krever tydelige prioriteringer, målrettet regulering og at beskyttelsen faktisk håndheves.
Et sunt hav er avgjørende for både klima, matsikkerhet og fremtidig velferd. FNs havdag minner oss på det – og gir nordiske ledere muligheten til å vise at de tar ansvar for havet, for klimaet og for kommende generasjoner.
FNs 2025 hav-konferanse vil bli arrangert i samarbeid med Frankrike og Costa Rica i Nice, Frankrike. Konferansen vil vare fra 9. til 13. juni. Det overordnede temaet vil være «Å akselerere handling og mobilisere alle aktører for å bevare og bruke havet på en bærekraftig måte». Les mer om konferansen her.