WHO/Europas nye rapport, Health workforce migration in the WHO European Region: case studies from Albania, Armenia, Georgia, Ireland, Malta, Moldova, Norway, Romania and Tajikistan, avdekker en økende avhengighet av utenlandsk utdannet helsepersonell i mange europeiske høyinntektsland, vedvarende mangel i underforsynte områder, samt komplekse migrasjonsmønstre som belaster helsesystemene i hele regionen.
Norge i de sentrale utviklingstrekkene i Europas helsesystemer
Mellom 2014 og 2023 økte antallet utenlandsutdannede leger og sykepleiere i regionen med henholdsvis 58 og 67 prosent.
Mens utvandringen av helsepersonell fra Norge til andre land antas å være svært lav, er den internasjonale tilstrømningen av helsearbeidere til Norge både viktig og har hatt en betydelig økning mellom 2008 og 2023, ifølge Statistisk sentralbyrås rapportering til OECD i 2024. En gjennomgang av data om utenlandsfødte helse- og omsorgsarbeidere i Norge i samme periode viser en betydelig økning, fra rundt 30 000 i 2008 til nær 80 000 i 2023. I 2023 var 23,9 % av legene og 14,1 % av sykepleierne utenlandsfødte. Farmasøyter utgjorde nesten halvparten, med 41,7 %.
Dr. Natasha Azzopardi-Muscat, direktør for WHO/Europas avdeling for nasjonenes helsepolitikk og systemer, påpeker at «bak hver migrerende lege eller sykepleier ligger en historie om ambisjoner og muligheter.» Den raske veksten og mobiliteten i migrasjon av helsepersonell, som er en realitet i Europas sammenkoblede arbeidsmarked, skaper nye utfordringer, spesielt for Øst- og Sør-Europa, som allerede sliter med mangel på arbeidskraft og svekket bærekraft i helsevesenet. Den raske veksten og mobiliteten blant helsearbeidere fra Øst-Europa gjenspeiles også i Norge, hvor Polen og Ungarn var de vanligste utdanningslandene for utenlandsutdannede helsearbeidere i 2024. I 2024 var 2 987 leger i Norge utdannet i Polen, og 1 502 i Ungarn.
Samtidig som det anslås at Europa vil mangle 950 000 helsearbeidere innen 2030, blir vesteuropeiske og nord-europeiske land, inkludert Norge, hvor forventet levealder øker, i økende grad avhengige av utenlandsutdannede fagpersoner.
For å møte den økende etterspørselen etter helsepersonell på en bærekraftig måte, kreves rettferdig styring både for land som sender og mottar arbeidskraft. Dr. Tomas Zapata, regional rådgiver for helsepersonell og tjenestelevering ved WHO/Europa, støtter WHOs oppfordring til at land bør iverksette strategier for å beholde helsearbeidere ved å forbedre arbeidsforholdene til utsendingsland, samtidig som de forbedrer planleggingskapasiteten for å styrke selvforsyningen i mottakerland. Tiltakene bør sikre bedre finansiering og utdanningsreformer som bygger en arbeidsstyrke i stand til å møte dagens og fremtidens helsebehov.
Komplekse mobilitetsmønstre
Mens migrasjon tidligere ble sett på som en enveistrøm fra sør til nord, viser rapporten at det finnes et mangfoldig mobilitetsmønster innen delregioner, mellom høyinntektsland og mellom naboland.
Språk, geografi og felles utdanningssystemer har også stor betydning for mobilitet. For eksempel, mens Tyskland er den største kilden til utenlandsutdannede leger i Østerrike, Sveits og Bulgaria, utgjør helsearbeidere utdannet i Tyskland, Sverige og Danmark, samt Polen og Ungarn, den største gruppen utenlandske helsearbeidere som jobber i Norge.
Politiske reaksjoner og lærdommer
Rapporten fremhever mangfoldige migrasjonsmønstre og utfordringer på tvers av ni land, mens casestudier fra Romania, Moldova og Irland viser at bedre lønn, utdanning og arbeidsforhold kan redusere migrasjon og styrke den nasjonale helsesektorens kapasitet.
WHO oppfordrer til koordinert innsats
Rapporten anbefaler tiltak som å styrke nasjonal utdanning, forbedre rekruttering og beholdning av helsepersonell, tilpasse utdanningen til systemets behov, og fremme etisk internasjonal rekruttering. I Norge legger WHO Global Code føringen for Helse- og samhandlingsplanen 2024–2027, som fraråder Norge å rekruttere helsearbeidere fra land med kritisk mangel på arbeidskraft. For å redusere avhengigheten av utenlandsutdannede fagpersoner etablerte Norge Grimstad-utvalget i 2019 for å utvide medisinsk utdanning i tråd med WHOs retningslinjer.
I sine avsluttende bemerkninger understreket Dr. Azzopardi-Muscat at selv om migrasjon av helsearbeidere er en uunngåelig realitet i en globalisert verden, må den håndteres rettferdig for å sikre gjensidig nytte og for å hindre at sårbare helsesystemer bryter sammen.