I 2026 er det for første gang i historien kvinner som innehar de øverste lederstillingene i alle de tre samiske parlamentene i Norge, Sverige og Finland.
Men da de ble spurt om rettighetene, rollen og fremtiden til urfolkskvinner og jenter, samlet de tre samiske lederne seg om et lignende budskap: For samiske jenter begynner likestilling lenge før de trer inn i et parlament eller en formell lederskapsrolle. Det begynner med hva de blir lært at de kan gjøre.
UNRIC har snakket med de tre presidentene for de samiske parlamentene: Silje Karine Muotka, president for Sámediggi i Norge; Marianne Gråik, president for Sámediggi i Sverige; og Pirita Näkkäläjärvi, president for Sámediggi i Finland.
«Det som gjør dette øyeblikket spesielt for meg, er muligheten til å jobbe sammen med disse kvinnelige lederne jeg ser opp til» sier Silje Karine Muotka. «De bidrar med ulike erfaringer, styrker og perspektiver, og jeg tror det sier noe viktig om lederskapet i Sápmi i dag».
Tre parlamenter, tre mandater
Selv om de tre samiske parlamentene har samme grunnleggende formål – å representere det samiske folket og fremme dets rettigheter og interesser – har de ulike fullmakter. Norge har gitt sitt samiske parlament et bredt politisk og administrativt mandat. Finland anerkjenner eksplisitt det samiske folkets rett til selvbestemmelse og legger til rette for dets selvstyre i språklige og kulturelle spørsmål. Det svenske sametinget har derimot den uvanlige dobbeltrollen å representere samene politisk og samtidig fungere som en statlig myndighet.
Budskapet deres er spesielt betydningsfullt ettersom FN markerer den første internasjonale dagen for verdens urfolkskvinner og -jenter 5. september. Omtrent 185 millioner urfolkskvinner over hele verden tilhører mer enn 5 000 urfolksgrupper, og bidrar med mangfoldig kunnskap, tradisjoner og perspektiver til sine lokalsamfunn.
«Det er en mer stabil vei fremover når samfunnet hører på urfolk», sier Marianne Gråik.
Hun tar til orde for et skifte bort fra en markedsbasert modell for nasjonsbygging, til en som bygger på respekt for miljøet, hvor fremgang ikke kun er målt i økonomiske vilkår, men også i bærekraft, helse og velvære.
Tradisjon og moderne liv
Samiske kulturtradisjoner og levemåter er mangfoldige og varierer på tvers av Sápmi. De omfatter blant annet langvarige bånd til reindrift, fiske, jakt, sanking og tradisjonell husflid. Disse tradisjonene forblir en viktig del av samiske kulturen og identiteten, samtidig som de fortsetter å utvikle seg i dagens samiske samfunn.
Når hun snakker om hvilke utfordringer samiske kvinner og jenter møter i dag, understreker Pirita Näkkäläjärvi utfordringen med å finne en balanse mellom det moderne livet og videreformidlingen av samisk kunnskap og tradisjoner:
«Samiske kvinner og jenter spiller en sentral rolle i det samiske folkets kamp for selvbestemmelse som urfolk. En av de største utfordringene er å balansere presset fra det moderne livet – som å ta utdanning, bygge opp CV-en og karrieren – med utfordringene knyttet til å bevare og videreutvikle vår urfolkslivsstil, for eksempel å lære og videreformidle de samiske språkene og ferdighetene innen tradisjonelle samiske næringsformer som reindrift, samisk håndverk, fiske, jakt og sanking til de neste generasjonene».
Hundre år med lederskap
Vekten som legges på fellesskap, ansvar og kommende generasjoner har dype røtter i den samiske historien. For over et århundre siden gjorde samene allerede sin stemme hørt i den politiske bevegelsen for sitt folk. En av de mest fremtredende stemmene var Elsa Laula Renberg (1877-1931), en sørsamisk aktivist og pioner innen samisk politisk organisering. Hun bidro til å etablere en av de første samiske politiske foreningene i Sverige i 1904, og i 1910 grunnla hun den samiske kvinneforeningen Brurskanken i Norge.
Renberg var en drivkraft bak den første samiske nasjonalkongressen i 1917, som samlet rundt 150 samiske deltakere fra Norge og Sverige. Hennes engasjement for kvinners deltakelse var tydelig: Da hun inviterte kvinner til å delta, skrev hun: «Ikke en eneste kvinne skal mangle i vår forening.» Rundt 40 kvinner deltok på samlingen i 1917. Møtet la et viktig grunnlag for det samiske politiske samarbeidet, og 6. februar – åpningsdagen – feires nå som den samiske nasjonaldagen.
«Sterke samiske kvinnelige ledere er ikke noe nytt, og jeg tror dette inspirerer ungdommen og normaliserer engasjement og aktivisme. Elsa Laula Renberg var den som samlet intersamene til vår første konferanse i 1917. I dag fører unge kvinner denne tradisjonen videre på sin egen måte».
Kvinner støtter kvinner
Det faktum at kvinner nå leder alle de tre samiske parlamentene, er også i tråd med det bredere internasjonale rammeverket for urfolks rettigheter. FNs erklæring om urfolks rettigheter anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse, inkludert retten til å bestemme sin politiske status og til å opprettholde og utvikle egne institusjoner.
Erklæringen slår også fast at det bør legges særlig vekt på urfolkskvinners rettigheter og spesielle behov. Lederskapet til Marianne Gråik, Pirita Näkkäläjärvi og Silje Karine Muotka forener derfor to dimensjoner av erklæringen: urfolks rett til å forme sine egne politiske institusjoner, og anerkjennelsen av urfolkskvinner innenfor denne rettighetsrammen.
Skap en bevegelse
Når de ser et århundre frem i tid, er alle tre politiske lederne optimistiske med tanke på fremtiden. På spørsmål om hvilket råd hun vil gi til neste generasjon samiske jenter, snakker Marianne Gråik om skammen og skyldfølelsen som altfor ofte har blitt lagt på det samiske folket. De kan bli kritisert for å forsvare sine tradisjonelle områder og stå i veien for utviklingen, samtidig som de blir beskyldt for å ikke lenger leve i tråd med den tradisjonelle samiske kulturen – en kultur som selv har blitt påvirket av tapet av disse områdene.
«Noen ganger forventes det av oss at vi skal føle skyld for å forsvare vårt land, og noen ganger skam fordi vi ikke lever våre kulturelle liv som samer. Dette er blitt påtvunget oss utenfra. Vi må selv bearbeide dette, legge det bak oss, leve ut vår identitet og gjøre det vi brenner for. Som kvinner trenger vi å vite at vi er en del av et hierarkisk system. Uansett hvor vi lever og på hvilket nivå vi jobber, kan vi støtte andre hverandre og andre kvinner. Hvis mange nok av oss gjør det, kan vi skape en hel bevegelse!».
For unge samiske jenter, er Gråiks råd å utfordre skammen og skylden som er påført utenfra, og å omfavne sin identitet med trygghet. Silje Karine Muotka oppfordrer i mellomtiden den neste generasjonen til å delta og lære, uten å føle at de må ha alle svarene.
«Bare gjør det!»
«Ikke tenk at du trenger å vite alt før du involverer deg selv. Bare gjør det. Du burde ikke være redd for å delta i det du tror på. Du kan alltid spørre om hjelp, og husk at læring er en livslang erfaring, du lærer på forskjellige måter fra forskjellige mennesker. Lær hvordan systemet fungerer, men ikke la systemet definere deg. Du holder på kunnskap, og du trenger å videreformidle ditt budskap til verden»
Pirita Näkkäläjärvi konkluderer med:
«Mitt budskap til samiske jenter er å tro på deg selv og følge drømmene dine – vi, som ditt samfunn og folk, vil støtte deg på veien. I dagens verden er det viktig å ta utdanning, men også å gi deg selv tid til å lære den samiske tradisjonelle kunnskapen. Likevel er det ikke slik at alle trenger å kunne alt. Vi er sterkere sammen som et folk.»