Fornybar energi er for tiden et av de heteste temaene på den globale agendaen. Med de dystre konklusjonene i State of the Global Climate 2021, publisert av WMO i forrige uke, og IPCC-rapporten fra mars, er det klart at verdens ledere og beslutningstakere må jobbe sammen, dele ekspertise og adressere komplekse problemstillinger for så å handle raskt. I juni 2022 arrangeres Stockholm + 50-konferansen for å intensivisere overgangen til bærekraftige og grønne økonomier. Å fremskynde veksten av grønne økonomier inkluderer større investeringer i fornybar energi.
Med nyeste forskning og utvikling omfatter konseptet fornybar energi mange forskjellige energityper. Nedenfor er noen av de mest trendy energiformene som omtales hyppig i klimadebatten.
Vannkraft
Vannkraft bruker vann i bevegelse, f.eks. fossefall, for å generere elektrisitet.
Generatorer drevet av turbiner konverterer potensiell energi fra vannet til mekanisk energi. På begynnelsen av det 21. århundre var vannkraft den mest utbredte formen for fornybar energi; i 2019 utgjorde den mer enn 18 % av verdens totale elektrisitetsproduksjonskapasitet. Vannkraft er en svært pålitelig energikilde. Selv om det er mange fordeler, kan miljøpåvirkningen, spesielt på livet i havet, være ganske alvorlig og føre til skade.
Biomasse
Biomasse er en annen form for fornybar energi som kommer fra organisk materiale, f.eks. plante- og dyreavfall, for produksjon av varme eller elektrisitet. En stor fordel med biomasse er dens bærekraft: organisk materiale er ubegrenset, og det vil alltid være gjødsel, avfall og tre. Enten brennes materialet for å generere varme for å generere damp, som deretter passerer gjennom et turbinanlegg for å generere elektrisitet. Eller biomassen omdannes til et flytende stoff som kan forbrennes på nytt for å skape energi som igjen kan drive mange former for transport.
Hydrogen
Grønt hydrogen er et rent drivstoff som bare produserer vann når det forbrukes. Det produseres ved elektrolyse av vann ved bruk av elektrisitet fra en rekke kilder som f.eks. kjernekraft, biomasse, naturgass og sol- og vindkraft. Dette gjør den til et ekstremt attraktiv alternativ for drivstoff til f.eks. transport. I dag spiller hydrogen en liten rolle i den globale energiforsyningen, men det forventes å spille en større rolle, spesielt innen transport, oppvarming og energilagring. Hydrogen er en innovativ løsning for å oppnå
CO2-nøytralitet og andre klimamål. Det er grunnen til at UNECE har opprettet «Hydrogen Task Force» for å gi råd til komiteen for bærekraftig energi om hvordan de kan hjelpe land med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser til å dekarbonisere energisystemer ved bruk av hydrogen og andre dekarboniserte gasser.
Vind
Vind brukes til å produsere elektrisitet ved hjelp av vindturbiner på land og til havs. En fordel med vindenergi er at det er en nasjonal energikilde, noe som betyr at alle land i teorien kan produsere strøm med riktig utstyr. Den siste trenden innen vindenergi er flytende vindturbiner, som gir land som ikke har mulighet til å ha vindmøller til havs på grunn av dypt vann en sjanse til å komme inn på markedet for vindkraft. Spesielt energi fra havvind (inkludert flytende vindturbiner) vokser raskt og har eksistert i mange år – den første havvindparken ble bygget i 1991 i Danmark. Kina, USA og India er landene med mest vindkraft (2019). En ulempe med vindturbiner er støyforurensning og miljøpåvirkningen på den lokale faunaen.
Geotermisk energi
Geotermisk energi stammer fra jordens kjerne og kommer fra naturlig varme. Varmen oppstod under dannelsen av planeten og under radioaktivt forfall av materialer.
Selv om det er en fornybar energikilde, er den fortsatt stort sett uutnyttet. I likhet med biomasse er geotermisk energi ganske bærekraftig og pålitelig. Den er imidlertid stedsspesifikk, noe som betyr at enkelte områder ikke kan utnytte geotermisk energi. Hvis et land har arealer som er tilgjengelige for bygging av et anlegg, kan det øke landets utvikling og føre til en sterkere økonomi. I Kenya har man for eksempel Olkaria-kraftverket som er et geotermisk investeringsprosjekt bygget for å redusere landets avhengighet av vannkraft.
Temaet for konferansen er «Stockholm + 50: en sunn planet til fordel for alles velstand – vårt ansvar, vår mulighet». Stockholm + 50 vil øke bevisstheten om viktigheten av å beskytte planeten vår. For mer informasjon om konferansen, se her:
Frequently asked questions | Stockholm +50
Green economy: a path towards development and poverty eradication (unric.org)
Blue Economy: oceans as the next great economic frontier (unric.org)
