Verdensdagen For Pressefrihet: Fra krig til demokrati

«Uten fakta kan vi ikke bekjempe feil- og desinformasjon. Uten ansvarlighet vil vi ikke ha en sterk politikk på plass. Uten pressefrihet vil vi ikke ha noen frihet», sier generalsekretær António Guterres i sitt budskap på Verdens pressefrihetsdag 2024.

3. mai, Verdens pressefrihetsdag 2024, er viet betydningen av journalistikk og ytringsfrihet i forbindelse med den nåværende globale miljøkrisen. Des-/misinformasjon om miljøspørsmål kan føre til mangel på offentlig og politisk støtte til klimatiltak, effektiv politikk og beskyttelse av sårbare samfunn som rammes av klimaendringene, samt av kvinner og jenter, ettersom klimaendringene har en tendens til å forverre eksisterende ulikheter.

For å oppnå en bærekraftig utvikling er det nødvendig at journalister rapporterer nøyaktig, tidsriktig og omfattende om miljøproblemer og konsekvensene av dem, samt om mulige løsninger.

Mediearbeidere risikerer livet

«Men miljøjournalister er ikke de eneste som er i fare. Rundt om i verden risikerer mediearbeidere livet i forsøket på å gi oss nyheter om alt fra krig til demokrati. Jeg er sjokkert og forferdet over det høye antallet journalister som er drept i israelske militæroperasjoner i Gaza», sier generalsekretær António Guterres i sitt budskap på Verdens pressefrihetsdag.

Verdens pressefrihetsdag ble proklamert av FNs generalforsamling i desember 1993, etter anbefaling fra UNESCOs generalkonferanse. Etter 30 år er den historiske forbindelsen mellom friheten til å søke, formidle og motta informasjon og allmennhetens beste fortsatt like relevant som den var da dagen ble innstiftet. Mellom 2. og 4. mai vil Chile og UNESCO være vertskap for den 31. konferansen på Verdens pressefrihetsdag.

Verdens pressefrihetsindeks evaluerer 180 land og territorier hvert år, og den offentliggjøres 3. mai. I 2023 var fire av de nordiske landene blant de fem beste på «Reporters without borders»’ verdensindeks for pressefrihet.