8 tips for å støtte og trøste barna dine.
Når konflikt eller krig er overskriftene, kan det utløse følelser som frykt, tristhet, sinne og angst uansett hvor du bor. Barn ser alltid til foreldrene sine for en følelse av trygghet og sikkerhet – enda mer i krisetider.
Her er noen tips om hvordan du kan nærme deg samtalen med barnet ditt og gi dem støtte og trøst.
1. Finn ut hva de vet og hvordan de føler seg
Velg en tid og et sted der du naturlig kan ta opp emnet, der barnet ditt føler seg komfortabelt med å snakke fritt, f.eks. under et familiemåltid. Prøv å unngå å snakke om emnet rett før leggetid.
En god start er å spørre barnet ditt hva de vet og hvordan de føler seg. Noen barn kan ha begrenset kunnskap om det som skjer. De er kanskje heller ikke interessert i å snakke om det, mens andre kan bekymre seg i stillhet. For yngre barn kan tegninger, historier og andre aktiviteter bidra til å åpne for en samtale.
Barn får nyheter på mange måter, så det er viktig å sjekke hva de ser og hører! Dette gir deg muligheten til å berolige dem. Derved har du mulighet til å rette opp i feilinformasjon de kan ha kommet over, enten det er på nettet, på TV, i skolen eller fra venner.
En konstant strøm av opprørende bilder og overskrifter kan få det til å virke som om krisen omgir oss overalt. Yngre barn kan ikke alltid skille mellom bilder på skjerm og deres egen virkelighet. De kan tro at de er i umiddelbar fare, selv om konflikten skjer langt unna. Eldre barn kan ha sett bekymringsverdige ting på sosiale medier og være redde for hvordan hendelser kan eskalere.
Det er viktig å ikke bagatellisere eller avfeie bekymringene deres. Hvis de stiller et spørsmål som kan virke ekstremt for deg, for eksempel «Kommer vi alle til å dø?». Så forsikre dem om at det ikke kommer til å skje, men prøv å finne ut hva de har hørt og hvorfor de bekymrer seg. Hvis du forstår hvor bekymringen kommer fra, er du mer i stand til å berolige dem.
Sørg for å anerkjenne følelsene deres og forsikre dem om at det de føler er naturlig. Vis at du lytter ved å gi dem din fulle oppmerksomhet. Minn dem om at de kan snakke med deg eller en annen betrodd voksen når de måtte ønske det.
2. Hold det rolig og aldersnivåtilpasset
Barn har rett til å vite hva som skjer i verden, men voksne har også ansvar for å beskytte dem mot uro. Du kjenner barnet ditt best. Bruk språk som passer for alderen deres, observer reaksjonene deres, og vær følsom overfor graden av angst de opplever.
Det er normalt å føle seg trist eller bekymret for det som skjer. Men husk at barn tar følelsesmessige signaler fra voksne, så prøv å unngå å dele overdrevent mye frykt med barnet ditt. Snakk rolig og vær oppmerksom på kroppsspråket ditt, som ansiktsuttrykk.
Bruk språk som passer for alderen deres, observer reaksjonene deres, og vær følsom overfor graden av angst de opplever. Så langt som mulig, forsikre barna dine om at de er trygge fra fare. Minn dem på at mange mennesker jobber hardt over hele verden for å stoppe konflikten og finne fred.
Husk at det er OK å ikke ha svar på alle spørsmål. Du kan si at du må lete etter svaret eller bruke det som en mulighet med eldre barn for å finne svarene sammen. Forklar at mange opplysninger på nettet ikke er nøyaktige, og viktigheten av å finne pålitelige kilder.
3. Spred medfølelse, ikke stigmatisering
Konflikt kan ofte medføre fordommer og diskriminering, enten mot enkeltpersoner eller land. Når du snakker med barna dine, unngå merkelapper som «onde mennesker» eller «onde,» og i stedet bruk det som en mulighet til å oppmuntre til medfølelse, for eksempel for familiene som er tvunget til å flykte fra hjemmene sine.
Selv om en konflikt foregår i et fjernt land, kan den bidra til diskriminering også i ditt nærmiljø. Sjekk at barna dine ikke opplever eller bidrar til mobbing. Hvis de har blitt kalt stygge navn eller blitt mobbet på skolen, støtte dem til å fortelle deg eller en voksen de stoler på. Minn barna dine på at alle fortjener å føle seg trygge på skolen og i samfunnet. Mobbing og diskriminering er alltid galt, og vi bør alle gjøre vår del for å spre godhet og støtte hverandre.
4. Fokuser på hjelperne
Det er viktig for barn å vite at mennesker hjelper hverandre via godige og modige handlinger. Finn positive historier, som førstehjelpspersonell som hjelper folk, eller unge som jobber for fred.
Se om barnet ditt vil delta i å ta positive handlinger. Kanskje de kan tegne en plakat eller skrive et dikt for fred, eller kanskje du kan delta i en lokal innsamlingsaksjon eller signere en underskriftskampanje. Følelsen av å gjøre noe, uansett hvor lite det er, kan ofte gi stor trøst.
>>Les: https://www.unicef.org/children-under-attack/poems-for-peace
5. Avslutt samtaler med omtanke
Når du avslutter samtalen, er det viktig å forsikre deg om at du ikke etterlater barnet ditt i en tilstand av uro. Prøv å vurdere nivået av angst ved å følge med på kroppsspråket deres. Du bør vurdere om de bruker den vanlige stemmen sin, samt følge med på pusten deres.
Minn dem på at du bryr deg. At du er der for å lytte og støtte dem når som helst de føler seg bekymret.
>>Les: https://www.unicef.org/parenting/child-care/how-to-recognize-signs-of-distress
6. Fortsett å følge opp
Mens nyheter om konflikten fortsetter, bør du fortsette å følge opp med barnet ditt for å se hvordan det går med dem. Hvordan føler de seg? Har de nye spørsmål eller ting de ønsker å snakke med deg om? Hvis barnet ditt virker bekymret eller engstelig for det som skjer, bør du følge med på eventuelle endringer i oppførsel eller følelser, som magesmerter, hodepine, mareritt eller søvnproblemer.
Barn reagerer forskjellig på vanskelige hendelser, og noen tegn på uro kan være mindre åpenbare. Yngre barn kan bli mer klengete enn vanlig, mens tenåringer kan vise intens sorg eller sinne. Mange av disse reaksjonene varer bare en kort stund og er normale reaksjoner på stressende hendelser. Hvis disse reaksjonene varer over en lengre periode, kan barnet ditt trenge spesialiststøtte.
Du kan hjelpe dem med å redusere stress ved å gjøre aktiviteter som for eksempel magepusting sammen:
Ta 5 dype åndedrag, bruk 5 sekunder på å puste inn og 5 sekunder på å puste ut, pust inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Forklar at når barnet ditt puster inn, blåser de forsiktig opp magen som en ballong, og når de puster ut, går luften sakte ut av ballongen igjen. Vær forberedt på å snakke med barnet ditt hvis de tar opp emnet. Hvis det er like før leggetid, kan du avslutte med noe positivt, for eksempel å lese en favorittfortelling for å hjelpe dem å sove godt.
>>Les: https://www.unicef.org/parenting/child-care/how-to-recognize-signs-of-distress
>>Les: https://www.unicef.org/parenting/child-care/how-to-recognize-signs-of-distress#activities
7. Begrens strømmen av nyheter
Vær oppmerksom på hvor mye barna dine eksponeres for nyheter når det er fulle av alarmerende overskrifter og opprørende bilder. Vurder å slå av nyhetene rundt yngre barn. Med eldre barn kan du bruke det som en mulighet til å diskutere hvor mye tid de bruker på å konsumere nyheter og hvilke nyhetskilder de stoler på. Vurder også hvordan du snakker om konflikten med andre voksne hvis barna dine kan høre det.
Så langt det er mulig, prøv å skape positive avledninger som å spille et spill eller gå en tur sammen.
8. Ta vare på deg selv
Du vil kunne hjelpe barna dine bedre hvis du selv takler situasjonen. Barn vil merke hvordan du reagerer på nyhetene, så det hjelper dem å vite at du er rolig og har kontroll.
Hvis du føler deg engstelig eller opprørt, ta deg tid for deg selv og søk støtte fra familie, venner og betrodde personer. Vær oppmerksom på hvordan du konsumerer nyheter. Prøv å identifisere bestemte tidspunkter i løpet av dagen for å sjekke hva som skjer i stedet for å være konstant online. Så langt som du kan, sett av tid til å gjøre ting som hjelper deg til å finne din indre ro.
>>Les: https://www.unicef.org/parenting/child-care/how-to-recognize-signs-of-distress#activities
